- Å påstå at bare barnevernspedagoger er rett fagperson for barnevernstjenesten, vil bety at vi ikke får gjort alt det vi skal, sier Jakob Bråtå, barnevernsleder på Karmøy.
Da Jakob Bråtå overtok som barnevernsleder i 2015, åpnet han opp for mer tverrfaglighet. Han gikk inn for å ansette menn, arbeidstakere over 25 år og saksbehandlere med flerkulturell bakgrunn. På de fire årene han har vært leder har han ansatt 28 personer til 45 stillingshjemler i barnevernet. I staben har han blant annet pedagog, førskolelærer, jurist, vernepleier, ergoterapeut, sivilingeniør.
- Bredere kompetanse gir oss bedre vurderingsgrunnlag, hevder Bråtå.
Glassjenta motiverte til endring
I 2016 fikk historien om Glassjenta nasjonal oppmerksomhet etter oppslag i Stavanger Aftenblad. Barnevernstjenesten på Karmøy gikk til omsorgs-overtakelse av jenta som førte til at hun ble tvangsplassert på institusjon. Det gikk svært galt. For den da nyansatte barnevernslederen ble saken starten på å tenke nytt.
- Det var en mer rendyrket sosialarbeiderprofil under den forrige lederen. Vi må unngå at barnevernskontoret blir et ekkokammer av like meninger og vurderinger, sier Bråtå.
Selv er han sosionom og har studert psykologi, barnevernsledelse, administrasjon og organisasjonsvitenskap.
et politisk vedtak
I 2018 vedtok kommunestyret på Karmøy ny kompetanseprofil for barnevernstjenesten. Det ble bestemt at barnevernstjenesten skal bemannes med overvekt av barneverns- og sosionomfaglig kompetanse. I tillegg skal relevant tverrfaglig utdanning sikre bredde i tjenesten. På tampen av 2019 så det slik ut:
* 64 prosent av ansatte er barnevernspedagog eller sosionom.
* 36 prosent har høgskoleutdanning på minimum bachelor-nivå.
* 81 prosent av ansatte har videreutdanning på høgskolenivå.
FO-tillitsvalgt er uenig
Kari Marie Pedersen, nestleder i FO Rogaland, synes ikke kompetanse