Debatten rundt amerikansk abortlovgivning har stått i flammer denne våren, og U.S. Supreme Court har for alvor fått alles øyne rettet mot seg.
Fredag ble det kjent at det konservative flertallet i amerikansk høyesterett, med sitt votum i «Dobbs v. Jackson Women's Health Organization», sørget for en omgjøring av den kjente Roe vs. Wade-dommen fra 1973. Denne avgjørelsen har i femti år sikret amerikanske kvinners rett til selvbestemt abort, og hindret delstatene i å vedta abortforbud gjennom egen lovgivning.
Ifølge flertallet, deriblant den kjente høyesterettsdommeren Samuel Alito, var avgjørelsen i 1973 om å konstitusjonsfeste abortretten «en grov feil og på kollisjonskurs med grunnloven fra den dagen det ble besluttet».
Politiske dommerutnevnelser
Den norske høyesterettsdommeren Ragnhild Noer har mye kunnskap om U.S. Supreme Court og rettssystemet de opererer i. Hun mener det politiske aspektet ved amerikansk høyesterett står i stor kontrast til systemet vi har her hjemme i Norge.
- Jeg er tilhenger av at kontroversielle politiske spørsmål avgjøres av politikerne, men slik er det ikke i USA, sier Noer.
Intervjuet med Noer ble foretatt før den nye abort-dommen ble avsagt, men uttalelsene er oppdatert i etterkant av domsavsigelsen.
- Jeg har ingen anelse om hvilken politisk farge mine dommerkollegaer har, og dette er også helt uten betydning ved utnevnelsen av nye dommere i Norge. I USA utnevnes derimot høyesterettsdommere etter nådeløse høringer i kongressen, der dommernes rettspolitiske syn spiller en avgjørende rolle, forteller hun.
Voteringen preget av presidentens politiske bakgrunn
Etter at tidligere president Donald Trump innsatte tre konservative høyesterettsdommere i løpet av sin presidentperiode, har den konservative slagsiden i øverste instans blitt tydeligere. I dag er seks av ni dommere utnevnt av republikanske presidenter.
- Er høyesterettsdommerne i realiteten politikere kledd i dommerkapper?
- Jeg reiste til USA i 2017 i f