- Høyesterett slår fast at VGs artikler befinner seg i kjernen av undersøkende journalistikk, og at de har stor allmenn interesse. Det slås også fast at den omfattende billedbruken ikke går lenger enn det formålet betinger, og at den har skjedd i samsvar med god skikk. Sakene defineres som dagshendinger, selv om avsløringene ligger tilbake i tid. VG hadde i denne situasjonen rett til å publisere bildene uten samtykke, men det må altså betales et vederlag i ettertid, sier Helle.
Torsdag 2. juni avsa Høyesterett dom (HR-2022-1113-A) i ankesaken mellom Advokatfirmaet Rogstad og VG.
Saken gjelder VGs bruk av femten portrettbilder av firmaets advokater og to bilder fra en sosial sammenkomst i firmaet. Avisen brukte også et bilde av tidligere daglig leder i firmaet ved siden av en Lamborghini, et bilde som var hentet fra hans Facebook-side.
Bildene er blitt brukt i flere artikler, og er fremdeles tilgjengelig på VGs nettsider.
Krevde forbud
Spørsmålet Høyesterett vurderte, var om åndsverkloven § 29 om sitatrett eller § 36 andre ledd om gjengivelse av fotografier i tilknytning til dagshendelser får anvendelse, eller om avisen ikke kunne bruke bildene uten samtykke.
Advokatfirmaet Rogstad saksøkte VG for bruken av bildene med krav om erstatning på 1,7 millioner kroner, eller vederlag etter åndsverkloven - og krav om forbud mot ytterligere bruk av bildene.
Den 11. september 2020 ble VG frifunnet i Oslo tingrett, og Advokatfirmaet Rogstad idømt 389.257 kroner i saksomkostninger.
Advokatfirmaet anket til lagmannsretten, men også der ble VG frifunnet,
