I kjølvannet av NAV-saken satte Høyesterett i gang et internt arbeid for å vurdere hvordan domstolen skulle være best mulig skikket til å avdekke EØS-rettslige forhold i sakene.
Dette arbeidet er nå sluttført, informerte justitiarius.
- Prosessfullmektiger i sivile saker, samt forsvarere og aktorer i straffesakene, har hovedansvar for å vurdere hvilke spørsmålet sakene reiser. Retten er langt på vei bundet av dette, men skal vurdere gjeldende rettsregler, sa Øie.
- Forbedret rutinene
I straffesaker har domstolen en større plikt til å ta opp EØS-spørsmål av eget tiltak, fremholdt justitiarius. Plikten for retten til å ta opp spørsmål av eget tiltak følger også følge av EØS-retten selv, poengterte hun.
- Høyesterett har forbedret sine interne rutiner for dette, og har på generelt grunnlag vurdert i hvilke situasjoner Høyesterett selv kan ha plikt til å undersøke om det er EØS-rettslige spørsmål som tidligere instanser ikke har sett. Vurderingen trekker ingen konklusjoner, men stiller opp et rettslig utgangspunkt som kan være til hjelp i konkrete saker der spørsmålet kan oppstå, sa Øie.
Grensen for hvor plikten går, må avgjøres konkret av ankeutvalget eller i avdeling i hver enkelt sak, fortsatte hun.
- Å sikre kontradiksjon er en sentral del av vår prosessordning. Spørsmål om EØS-rettslig