Advokatbladet
31.05.2017
Høyesterett avsa 5. april 2017 enstemmig dom - HR-2017-716-A - som gjaldt spørsmålet om overdragelse av en odelsgård fra far til yngste sønn var en dødsdisposisjon.
En uhelbredelig kreftsyk arvelater, overførte slektsgården til sin yngste sønn om lag et halvt år før han begikk selvmord. Overføringen av gården hadde realitet for ham mens han var i live, og ble ansett som livsdisposisjon. Den eldste sønnen hadde følgelig ikke rett til å overta gården på skiftet etter reglene om åsetesrett. Han var da henvist til å løse eiendommen på odel. Å overta eiendommen i henhold til åsetesretten, innebærer at man betaler et beløp som i praksis ligger inntil 20-30 prosent under odelstakst, jf. Thor Falkanger, Landbruksrett (2013) side 65.
Dommen gir veiledning for grensedragningen mellom livs- og dødsdisposisjoner, særlig når det gjelder overføring av fast eiendom som ledd i et generasjonsskifte. De generelle premissene fremgår av
avsnitt 47 - 54. Høyesterett var enig i de kriterier for grensedragningen som fremgår av NOU 2014: 1 «Ny arvelov» side 89:
«Det viktigste kjennetegnet på dødsdis
Gå til medietDommen gir veiledning for grensedragningen mellom livs- og dødsdisposisjoner, særlig når det gjelder overføring av fast eiendom som ledd i et generasjonsskifte. De generelle premissene fremgår av
avsnitt 47 - 54. Høyesterett var enig i de kriterier for grensedragningen som fremgår av NOU 2014: 1 «Ny arvelov» side 89:
«Det viktigste kjennetegnet på dødsdis
