Ren Mat
15.06.2020
NYSGJERRIG OG HØYTVOKSENDE - slyngetrådene griper fast i enhver overflate og de klorofylltunge bladene strekker seg mot sola.
I jorda jobber røttene i symbiose med bakterier og fikserer nitrogen - næring som til og med neste års grøde kan nyte godt av. Når de vakre blomstene en gang visner, vokser belgen frem som en grønn sabel. Full av velsmakende erter.
Det er nettopp sabelformen som har gitt navn til flere av ertesortene som trives her på våre nordlige breddegrader, særlig etter litt foredlingsarbeid. For eksempel ble sorten Tidlig grønn sabel utviklet av professor Bremer ved Norges landbrukshøgskole på Ås på 1920-tallet, da han krysset den sorten Engelsk sabel med pillertsorten Saxa. Anders Hillegård Bremer (1889-1983) var professor i grønnsaksdyrking og en ledende genetiker innen salat. Heldigvis viet han tid til erteblomstfamilien også, muligens inspirert av kunnskapen om genetikk fra den østerrikske munken Gregor Mendels (1822-1884). Mendels' nedarvingsteorier muliggjorde krysningsmetoder slik at egenskaper fra ulike kilder kan konsentreres i enkeltsorter.
HUNDRE ÅR FREM i tid fra Bremers forsøk og mye har skjedd med erteblomstfamiliens slektstre. Flere slektninger har kommet til og på norske jorder i dag kan vi finne både stråsterke Ingrid og åkerbønnen Vertigo. Selv om vi har dyrket erter her til lands helt siden vikingene gravde i jorda, så har ikke omfanget økt noe særlig. Hovedgrunnen ligger nok i begrenset veksttid, som påvirker både utbredelsen av kornproduksjon i tillegg til ertevekster. I teorien kan det dyrkes opptil 250 000 dekar med erter i Norge. Tatt med i beregningen er et opphold på seks år mellom hver gang ertene dyrkes på samme skifte, for å unngå sykdommer i jorda. Så hvorfor gjør vi ikke det?
Før vi graver dypere ned i agronomien så tar vi en kjapp, hvem, hva, hvor om de grønne ertene. Erteproduksjonen inngår som regel i vekstskifte med korn, og Buskerud og Vestfold er de største ertefylkene i landet. Ertene har et høyt innhold av proteiner og dyrkes først og fremst som en viktig proteinkilde til kraftfôr. De er selvfølgelig også god menneskeføde, og grunnene er mange; erter er kalorifattige, fulle av kostfiber, ikke sukker. De er rike på C-vitamin og B-vitaminene tiamin og folat.
DELER AV DAGENS erteproduksjoner kan også sies å være en kjølig affære. Du har kanskje hørt om det korte tidsvinduet i norsk erteproduksjon der belgene skal høstes, treskes, fryses og lagres på under én arbeidsdag? Det finjusterte logistiske apparatet til Findus skal innkapsle ertenes næringsstoffer til du bestemmer deg for å hente erteposen opp av fryseren din. Selv om vi ikke har stor
Gå til medietDet er nettopp sabelformen som har gitt navn til flere av ertesortene som trives her på våre nordlige breddegrader, særlig etter litt foredlingsarbeid. For eksempel ble sorten Tidlig grønn sabel utviklet av professor Bremer ved Norges landbrukshøgskole på Ås på 1920-tallet, da han krysset den sorten Engelsk sabel med pillertsorten Saxa. Anders Hillegård Bremer (1889-1983) var professor i grønnsaksdyrking og en ledende genetiker innen salat. Heldigvis viet han tid til erteblomstfamilien også, muligens inspirert av kunnskapen om genetikk fra den østerrikske munken Gregor Mendels (1822-1884). Mendels' nedarvingsteorier muliggjorde krysningsmetoder slik at egenskaper fra ulike kilder kan konsentreres i enkeltsorter.
HUNDRE ÅR FREM i tid fra Bremers forsøk og mye har skjedd med erteblomstfamiliens slektstre. Flere slektninger har kommet til og på norske jorder i dag kan vi finne både stråsterke Ingrid og åkerbønnen Vertigo. Selv om vi har dyrket erter her til lands helt siden vikingene gravde i jorda, så har ikke omfanget økt noe særlig. Hovedgrunnen ligger nok i begrenset veksttid, som påvirker både utbredelsen av kornproduksjon i tillegg til ertevekster. I teorien kan det dyrkes opptil 250 000 dekar med erter i Norge. Tatt med i beregningen er et opphold på seks år mellom hver gang ertene dyrkes på samme skifte, for å unngå sykdommer i jorda. Så hvorfor gjør vi ikke det?
Før vi graver dypere ned i agronomien så tar vi en kjapp, hvem, hva, hvor om de grønne ertene. Erteproduksjonen inngår som regel i vekstskifte med korn, og Buskerud og Vestfold er de største ertefylkene i landet. Ertene har et høyt innhold av proteiner og dyrkes først og fremst som en viktig proteinkilde til kraftfôr. De er selvfølgelig også god menneskeføde, og grunnene er mange; erter er kalorifattige, fulle av kostfiber, ikke sukker. De er rike på C-vitamin og B-vitaminene tiamin og folat.
DELER AV DAGENS erteproduksjoner kan også sies å være en kjølig affære. Du har kanskje hørt om det korte tidsvinduet i norsk erteproduksjon der belgene skal høstes, treskes, fryses og lagres på under én arbeidsdag? Det finjusterte logistiske apparatet til Findus skal innkapsle ertenes næringsstoffer til du bestemmer deg for å hente erteposen opp av fryseren din. Selv om vi ikke har stor
