Fagpressenytt

... Institutt for velferd og deltaking ved Høgskulen på Vestlandet. Boken er todelt. De fire første kapitlene gjør rede for og drøfter ulike teorier knyttet til kollektiv mobilisering, sosiale bevegelser, samfunnsarbeid og sosial tilhørighet. Sju av kapitlene i andre del av boka presenterer forskningsstudier i tilknytning til ulike samfunnsarbeidsprosjekter. Ett kapittel er en studie av forståelsen av deltakelse og medvirkning i norske offentlige diskurser.
Innledningskapitlet understreker at bokens anliggende er kollektiv mobilisering med utgangspunkt i sosiale bevegelser som ønsker forandring. Forfatterne ønsker å belyse hvordan begrepet kollektiv mobilisering forstås, hva som er utløsende faktorer, hvordan kollektiv mobilisering vedlikeholdes, hvilken betydning det har i dagens samfunn og hva som gjør kollektiv mobilisering til et anliggende for profesjoner. Dette er omfattende og ambisiøse mål, spesielt når eksemplene på kollektiv mobilisering spenner fra kommunalt områdeløft på Laksevåg til den arabiske våren. Jeg vil komme tilbake til denne vide forståelsen av kollektiv mobilisering til slutt i anmeldelsen. Videre i kapitlet avgrenses imidlertid det omfattende perspektivet på kollektiv mobilisering til å gjelde teorier, metoder og erfaringer fra samfunnsarbeid som grunnlag for antologien.

KAPITTEL TO drøfter spenningsforholdet mellom sosiale bevegelser og det etablerte politiske systemet i en norsk velferdsstatlig kontekst. Dette gjøres ved hjelp av ulike teorier om sosiale bevegelser. Kapitlet gir en god forståelse for særegne trekk ved det norske sivile samfunnet, spesielt hvordan sosiale bevegelser gjennom institusjonalisering og normalisering blir en del av det velferdspolitiske systemet, samtidig som de beholder noe av sin autonomi. Statsvitere vil nok mene at dette er en for begrenset analyse av hvordan grupper i sivilsamfunnet kan utøve politisk innflytelse. I et samfunnsarbeidsperspektiv er analysen likevel fruktbar for å forstå hvordan kollektiv mobilisering fungerer for å skape endringer lokalt og nasjonalt.
Kapittel tre handler om verdier og prinsipper for kollektiv mobilisering innenfor samfunnsarbeid, folkehelsearbeid og sosialt entreprenørskap. I den norske velferdsstaten blir gradvis private kommersielle aktører et supplement til offentlige tjenester og til tjenester drevet av de tradisjonelle ideelle organisasjonene. Det er derfor viktig å belyse hvordan disse tre aktørene samspiller og hvilken rolle de har i å mobilisere overfor problemskapende forhold og uløste velferdsoppgaver i Norge. Den politiske debatten om hvordan og i hvilken grad private firmaer skal levere velferdstjenester, er viktig, men tas ikke opp i dette kapitlet. Og det er greit. Det er noen gang