AddToAny

Glimt fra norsk fysioterapihistorie del 4: Den gang da, hva nå?

Glimt fra norsk fysioterapihistorie del 4: Den gang da, hva nå?
Fagessay i Fysioterapeuten. Eline Thornquist, Professor emerita, Høgskulen på Vestlandet, Institutt for helse og funksjon.. Dette fagessayet ble akseptert 30.april 2020. Fagessay vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt.
Glimt fra norsk fysioterapihistorie er valgt fra et omfattende historisk materiale forfatteren har samlet i årenes løp om vår yrkesgruppe helt fra fysioterapifagets begynnelse i Norge på 1890-tallet. Målet med disse glimtene er å skape interesse for sammenhenger mellom fortid og nåtid, i håp om å gjøre oss bedre rustet for fremtidens utfordringer.

I dette essayet tar jeg opp tråden fra det forrige. Friskgymnastikk og sykegymnastikk er omdreiningspunktet - arbeidsliv og bedriftsfysioterapi saksområdet. Men først litt om opptakskrav.

Opptakskrav, kjønn og faglig profil

Et sentralt profesjonspolitisk virkemiddel er å regulere tilgangen til utdanninger ved å stille bestemte krav til søkerne (1). I fysioterapi gjaldt denne reguleringen lenge også søkernes kjønn, og det fikk betydning for hvordan forholdet mellom friskgymnastikk og sykegymnastikk utviklet seg.

Fra starten av var utdanningen åpen for både kvinner og menn, men den ble stengt for menn fra 1911 til 1946. Utestengningen har blitt forklart med mangel på egnete lokaler for undervisning i gymnastikk for elever av begge kjønn (2). Da det igjen ble åpnet for mannlige søkere ble det stilt krav om at de måtte ha gymnastikkutdanning. Først i 1973 ble kvinner og menn likestilt med hensyn til opptakskrav, seks år etter at staten overtok utdanningen.

Fra den tid har andelen menn blant fysioterapistudenter stort sett beveget seg mellom 20 og 28 %. Fysioterapiyrket har altså vært tallmessig dominert av kvinner, men andelen menn har økt betraktelig. Når det i blant sies at fysioterapi er et kvinneyrke, vises det gjerne til at langt flere kvinner enn menn arbeider som fysioterapeuter. Men spørsmål om kjønn i yrker dreier seg om langt mer enn antall kvinner og menn. I fysioterapi som i andre yrker representerer de to kjønn ulik faglig orientering, og de har ulik tilknytning til arbeidslivet.

Her har vi «likestillingsparadokset»: Norge regnes som et foregangsland når det gjelder likestilling, men vi har likevel et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder blant verdens industrialiserte land (3). Dette til tross for at kvinner i økende grad har beveget seg inn på menns tradisjonelle områder, mens det omvendte har skjedd i mindre grad. Fysioterapi føyer seg inn i dette mønsteret.

Menn har i årenes løp vært orientert mot trening, idrett og manuell terapi, mens kvinner i stor grad har valgt arbeid med barn, alvorlig syke, og personer med ulike former for psykososiale problemer. Når det gjelder tilknytning til arbeidslivet jobber de fleste menn i privat praksis nå som før, mens kvinner har vært i flertall i offentlig sektor i store deler av norsk fysioterapihistorie. Som nevnt tidligere arbeidet de første sykegymnastene i Norge hovedsakelig som selvstendig næringsdrivende (4), men etter hvert som helsevesenet ble utbygget søkte stadig flere kvinner seg til den offentlige delen av helsetjenesten.

Kommunereformen i 1984 forsterket den kjønnete arbeidsdelingen: Fastlønnsstillingene som ble opprettet i kommunene ble med få unntak besatt av kvinner, og slik fortsatte det i tiårene som fulgte (5,6).

Ser vi på helsetjenesten under ett, har kvinnelige fysioterapeuter stått for et bredere arbeidsområde med flere målgrupper enn menn. Og vurderer vi yrkesgruppen samlet, fremstår fysioterapi som et fag med en tydelig kjønnet profil.

På noen felt og i noen faser er kjønnsforskjellene i yrkesgruppen en direkte konsekvens av opptakskravene til sykegymnastikkutdanningen. Eksempelvis ble kun kvinner ansatt i bedrifter i etterkrigstiden - i den første fasen av norsk bedriftsfysioterapi. Da var det få menn i yrkesgruppen, noe som altså skyldtes at menn lenge var utelukket fra å søke utdanningen. Men vi kommer ikke langt med å vise til opptakskrav når vi skal forklare hvorfor kvinner og menn trekkes mot forskjellige fagfelt.

For eksempel: I dag har NFFs faggruppe for barn og ungdomsfysioterapi 698 medlemmer. 37 er menn. Faggruppen for psykomotorisk fysioterapi har 410 medlemmer. 39 er menn. Her må flere forhold tas i betraktning: utviklingstrekk i helsetjenesten, politiske strømninger i samfunnet, og ikke minst helt grunnleggende kulturelle forestillinger om kvinner og menn, kvinnelighet og mannlighet.

Lik kjønnsfordeling finner vi i dag kun i faggruppen for idrett og aktivitetsmedisin. Den har 455 kvinnelige og 458 mannlige medlemmer. Vi skal ikke se langt tilbake for å finne en klar overvekt av menn på dette feltet, og her er kan vi peke på den allmenne tendensen: De senere tiår har kvinner beveget seg inn på menns tradisjonelle områder. Menn har i stor grad holdt seg til sine.

Arbeidsmåter og begrepsbruk

Samfunn og helsetjeneste har endret seg enormt siden fysioterapiutdanningen i Norge startet opp i 1897. Det har konsekvenser for de måtene vi arbeider på, og dermed også for hva som er adekvat begrepsbruk i faget. Når det gjelder begrepene friskgymnastikk og sykegymnastikk er det av flere grunner ikke umiddelbart enkelt å anvende dem på dagens fysioterapi. Det ene er at grensene mellom frisk og syk har forskjøvet seg, det andre at helsevesenet har utvidet sitt ansvarsområde betraktelig.

Først vil jeg presisere at betegnelsen gymnastikk - systematiske øvelser - er lite dekkende for alle de metoder, tilnærmingsmåter og virkemidler vi benytter som fagutøvere. Selvfølgelig inngår øvelser i alle fysioterapeuters repertoar, men tenk på hands-on aktivitet som massasje, tøyninger, guiding, sansestimulering og annet som er en integrert del av mye fysioterapifaglig praksis. Til dette kommer helsefremmende og forebyggende arbeid som består av mange slags tiltak på ulike nivå: tilrettelegging i kronisk sykes hjem, rådgivning i barnehager, arbeidsorganisering i bred forstand i bedrifter - slikt står fjernt fra gymnastikk i tradisjonell forstand.

Så en foreløpig konklusjon må bli at på den ene siden henger friskgymnastikk og sykegymnastikk tett sammen, og på den andre siden ser vi at begrepene kommer til kort. Samtidig skal vi huske at vi arvet selve begrepsparet «friskgymnastikk» og «sykegymnastikk» fra Ling-tradisjonen der elevene ble kvalifisert både som gymnastikklærere og som sykegymnaster.

La oss nå gå til et av de mest sentrale områdene for politikk - et område som endrer seg raskt og som dessuten er et av NFFs pågående satsingsområder: arbeid og helse. Vi begynner med å se på situasjonen i etterkrigsårene, deretter på 1970- og -80-årene, og til slutt tiårene omkring tusenårsskiftet.

Etterkrigstid - ny interesse for forebygging og gymnastikk

De første årene etter 1945 var preget av at landet skulle gjenoppbygges. Det var behov for en sterk og sunn befolkning, og tiltakene som ble iverksatt avspeilet dette behovet: Det ble satset på fysisk aktivitet og gymnastikk (mange vil huske «sving opp og ned og tralala og stans» i NRKs morgengymnastikksendinger som startet i 1949) og helsegevinsten ved bevegelse ble fremhevet fra politisk hold. Det var i dette klimaet de første sykegymnastene ble ansatt - ofte i deltidsstillinger - i bedrifter og i det offentlige.

Den store interes

Les mer

Flere saker fra Fysioterapeuten

Fysioterapeuten 24.01.2024
Kontaktpersoner er bindeleddet mellom avtalefysioterapeuter og kommunen. I Indre Østfold bidrar Terese Brustad og Hege Fundingsrud Novak til å synliggjøre fysioterapeuters rolle.
Fysioterapeuten 24.01.2024
Kjersti Karoline Danielsen, PhD., førsteamanuensis ved Institutt for ernæring og folkehelse, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder.
Fysioterapeuten 24.01.2024
Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 15. september 2023. Ingen interessekonflikter oppgitt.
Fysioterapeuten 15.11.2023
Gro Askland Øyehaug, MSc. fysioterapeut, psykomotorisk fysioterapeut. Avtalefysioterapeut i Nordre Follo kommune, Follo Fysioterapi. groaoy@gmail.com. Hilde Stendal Robinson, fysioterapeut. Professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Lena Leren, førsteamanuensis, Institutt for sykepleie- og helsevitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge.
Fysioterapeuten 15.11.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt