Kjøkkenskriveren
07.09.2021
Hva bør politikerne gjøre for å løfte den offentlige matomsorgen de neste fire årene? Vi har utfordret organisasjoner og kompetente fagpersoner til å si hva de mener er de største utfordringene i dag. Samtidig får de folkevalgte noen gode råd med på veien.
Hva mener Nasjonalforeningen for folkehelsen er de største utfordringene innen offentlig matomsorg i dag?
En av sakene vi ønsker å løfte inn i valgkampen er gratis og sunn skolemat. Unger kommer fra ulike hjem, der noen klarer å sende med en sunn og god matpakke og andre ikke. Barns helse skal ikke måtte ta konsekvensene av hvilke foreldre de har. Dette er våre unger og det bør være et felles ansvar å sørge for at alle får i seg et sunt og godt måltid i løpet av skoledagen. Det betyr mye både for helse, trivsel og læring. Å få med seg kunnskap på tom mage er krevende, det samme er det å delta aktivt i leken i skolegården. Vi mener at et skolemåltid også vil gi barn viktig kunnskap om hva som er sunn og god mat, og tror dette bidrar til å gi gode vaner inn i resten av livet.
Hva er de tre viktigste rådene Nasjonalforeningen for folkehelsen vil gi til politikere som nå får ansvar for å bedre kvaliteten på den offentlige matomsorgen?
1. Hjelp folk å velge sunt. Vi har en utfordring med overvekt og fedme i befolkningen. Det gir økt helserisiko. For å møte dette er det aller viktigste vi kan gjøre å legge til rette for gode helsevalg. Da er smart bruk av avgifter som gjør det sunne billigere og det usunne dyrere noe av det lureste vi kan gjøre for å få positiv endring.
2. Sats på gratis og sunn skolemat. Det vil gi så mange gode gevinster, fra helse og læring til utjevning av forskjeller, viser forskningen.
3. Sørg for bedre mat til syke eldre. Under- og feilernæring er et stort problem ved norske sykehjem. Erfaring viser at bedre mat og gode rammer rundt måltidene kan være med på å redusere dette. Det samme gjør økt kunnskap om eldre og ernæring. Her har vi mye ugjort. Hva mener Kost- og ernæringsforbundet er de største utfordringene innen offentlig matomsorg i dag?
Den store utfordringen er at tross alle stortingsmeldinger, strategier og retningslinjer fra departementer og direktorater, så ligger ansvaret for offentlig matomsorg i all hovedsak hos kommunene. Når ordene «kan» og «bør» brukes mest, og bare sjelden «skal», da blir det råd og anbefalinger, ikke påbud. I praksis blir det da opp til den enkelte kommune og institusjon hvor mye eller hvor lite man skal satse på matomsorgen, og ofte taper maten i konkurranse med andre gode formål. Forventningene fra stat til kommune bør bli klarere, og kommunens forventninger til den enkelte institusjon bør tydeliggjøres i en mat- og måltidspolitikk.
Hva er de tre viktigste rådene Kost- og ernæringsforbundet vil gi til politikere som nå får ansvar for å bedre kvaliteten på den offentlige matomsorgen?
1. Det må bli mer attraktivt å utdanne seg til kokk, ikke bare med tanke på lønn og arbeidsvilkår, men også faglig utvikling. Det finnes lite videreutdanning for ernæringskokker. Det vil være klokt å gi fremtidens kjøkkensjefer god kompetanse til å lede helseinstitusjoner. Videre bør regjeringen sette av midler slik at kjøkkenansatte i offentlig sektor får faglig påfyll om bærekraftig kjøkkendrift, slik de har gjort i Danmark.
2. Ikke-smittsomme livsstils
Gå til medietEn av sakene vi ønsker å løfte inn i valgkampen er gratis og sunn skolemat. Unger kommer fra ulike hjem, der noen klarer å sende med en sunn og god matpakke og andre ikke. Barns helse skal ikke måtte ta konsekvensene av hvilke foreldre de har. Dette er våre unger og det bør være et felles ansvar å sørge for at alle får i seg et sunt og godt måltid i løpet av skoledagen. Det betyr mye både for helse, trivsel og læring. Å få med seg kunnskap på tom mage er krevende, det samme er det å delta aktivt i leken i skolegården. Vi mener at et skolemåltid også vil gi barn viktig kunnskap om hva som er sunn og god mat, og tror dette bidrar til å gi gode vaner inn i resten av livet.
Hva er de tre viktigste rådene Nasjonalforeningen for folkehelsen vil gi til politikere som nå får ansvar for å bedre kvaliteten på den offentlige matomsorgen?
1. Hjelp folk å velge sunt. Vi har en utfordring med overvekt og fedme i befolkningen. Det gir økt helserisiko. For å møte dette er det aller viktigste vi kan gjøre å legge til rette for gode helsevalg. Da er smart bruk av avgifter som gjør det sunne billigere og det usunne dyrere noe av det lureste vi kan gjøre for å få positiv endring.
2. Sats på gratis og sunn skolemat. Det vil gi så mange gode gevinster, fra helse og læring til utjevning av forskjeller, viser forskningen.
3. Sørg for bedre mat til syke eldre. Under- og feilernæring er et stort problem ved norske sykehjem. Erfaring viser at bedre mat og gode rammer rundt måltidene kan være med på å redusere dette. Det samme gjør økt kunnskap om eldre og ernæring. Her har vi mye ugjort. Hva mener Kost- og ernæringsforbundet er de største utfordringene innen offentlig matomsorg i dag?
Den store utfordringen er at tross alle stortingsmeldinger, strategier og retningslinjer fra departementer og direktorater, så ligger ansvaret for offentlig matomsorg i all hovedsak hos kommunene. Når ordene «kan» og «bør» brukes mest, og bare sjelden «skal», da blir det råd og anbefalinger, ikke påbud. I praksis blir det da opp til den enkelte kommune og institusjon hvor mye eller hvor lite man skal satse på matomsorgen, og ofte taper maten i konkurranse med andre gode formål. Forventningene fra stat til kommune bør bli klarere, og kommunens forventninger til den enkelte institusjon bør tydeliggjøres i en mat- og måltidspolitikk.
Hva er de tre viktigste rådene Kost- og ernæringsforbundet vil gi til politikere som nå får ansvar for å bedre kvaliteten på den offentlige matomsorgen?
1. Det må bli mer attraktivt å utdanne seg til kokk, ikke bare med tanke på lønn og arbeidsvilkår, men også faglig utvikling. Det finnes lite videreutdanning for ernæringskokker. Det vil være klokt å gi fremtidens kjøkkensjefer god kompetanse til å lede helseinstitusjoner. Videre bør regjeringen sette av midler slik at kjøkkenansatte i offentlig sektor får faglig påfyll om bærekraftig kjøkkendrift, slik de har gjort i Danmark.
2. Ikke-smittsomme livsstils
