Fakta
Jørgen Hellweges CV
Tillitsmann på videregående skole
Økonomisk gymnas
1981 Befalsskole for Infanteriet.
1982 Giftet seg med den eneste kona han har hatt, Mona.
1983 Eksamen fra Politiskolen.
1983 Politikonstabel på Majorstua politistasjon.
1985 Første tillitsverv i Oslo politiforening.
1993 Begynte i Norsk Politiforbund etter et representantskapsmøte på Voss. Seks av de syv i forbundsstyret ville ikke velge Jørgen. Men av taktiske hensyn måtte Oslo sikres plass. Det ble til slutt loddtrekning. Den pågående unge mannen fra Elverum trådte inn i tillitsmannsarbeidet på full tid.
2001 Administrasjonssjef i PF.
2014 Politisk rådgiver i PF.
Relatert innhold
Emneord:
Politiets Fellesforbund Jørgen Hellwege
Starten på intervjuet er selsom. Jørgen Hellwege sitter til venstre, litt foran meg. Han har bedt meg holde munn, og heller følge nøye med. Slik han ofte har gjort. I tre kvarter sitter vi slik. Uten en lyd. Så tar han meg forsiktig i venstre arm.
- Hørte du? hvisker han.
Jeg hører bare en blanding av øresus og litt vind i skogen. Ellers er det stille.
- Jeg syntes det var lyden av horn mot tre, hvisker han igjen.
Den nye elgriflen av typen Blaser R8 med kikkertsikte, ligger klar i fanget. Den gamle fra 1997 ble nylig byttet ut etter press fra kona. Vi er i Jørgens drømmerike. På elgjakt. På grensa til taigaen. Noen kilometer fra der han vokste opp på Elgstua i Elverum. I de dype skogene der Østerdalen begynner.
Lærte tidlig å jobbe
Det er her historien om Jørgen Hellwege begynner, en septemberdag i 1959. I en barneflokk på fem, og med en sanktbernhardshund ved navn Carmen. Med foreldre som jobbet døgnet rundt som eiere av serveringsstedet Elgstua. Foreldre som leide inn barnepike til å håndtere ungene, fordi det var så travelt på jobb. Foreldre som lot barna delta i arbeidet. Foreldre som satte sønnen og de andre barna i arbeid fra tidlige år.
Familiens første ferietur hvor alle var med, gikk helt til Støren i Sør-Trøndelag da han var 15 år. Etter ei natt borte, var det tilbake i arbeid.
- Var det der du lærte å like tall?
- Jeg tror jeg har arvet en genetisk tallforståelse av min far. På Elgstua fikk jeg lære hvor viktige tallene var, sier Jørgen.
Fra barnsben av var han vant til at det ble arbeidet mye og hardt. Det tok han med seg inn i Politiets Fellesforbund (PF).
Mer om det senere. For før Jørgen ble fagforeningsmann, var han politi, etter å ha gått ut av Politiskolen i 1983.
SLAGKRAFTIG: Jørgen begynte tidlig å slå på stortromma. Det har han fortsatt med, på andre arenaer.
Offer for paparazzi
Det ble noen tøffe tak i ordenstjenesten i Oslo før Jørgen hang politiuniformen i skapet. Midt på 80-tallet var Oslo sentrum preget av en del tøffe konfrontasjoner mellom Blitz-miljøet og politiet. Det var rop om politivold - blitzerne mente at politiet brukte vold, mens politiet selv mente de ble utsatt for vold.
Selvsagt var Jørgen inne på Stortorget gjestgiveri sammen med Beredskapstroppen under det berømte slaget mellom blitzerne og politiet.
- Det var helt surrealistisk. Det var en ganske vill slåsskamp. Vi rullet rundt på gulvet, og en politihund glefset tak i låret på en som var noe vilter. På et bord ved siden av satt det fire gjester og drakk øl, og tok det hele som underholdning. Plutselig var Stein Lillevolden og Beredskapstroppen borte. Og det ble helt stille. Rar opplevelse, det også, sier Jørgen.
Det var da politimester Willy Haugli avga sitt ikoniske svar på klingende Troms-dialekt til kritiske spørsmål fra journalistene om hvorfor politiet hadde tatt med politihund inn på gjestgiveriet: Fordi vi ikkje fekk inn hestan.
Den gangen levde tabloidpressen i en nyttig symbiose med politi og blitzere, tett på gateslagene. Det var om å gjøre å få sikret bilder som støttet historien om politivold.
Det var da det skjedde. Jørgen skulle sammen med en kollega pågripe en person som var ganske aktiv i organiseringen av en ulovlig demonstrasjon. På en eller annen måte hadde Jørgen mistet langkølla, og var i pågripelse av en mann som hadde havnet på bakken. Mens han holdt på å få kontroll over mannen, stikker en journalist langkølla bort til Jørgen.
Instinktivt tar han imot kølla for å sette den tilbake i holderen. Men før han kommer så langt, blinker det i en blits. Journalisten hadde avtalt med en fotograf å skape en aldri så liten dramaturgi i bildet.
Alle kunne på bildet se at politimannen var i ferd med å bruke kølla. Det hjalp på selvsagt på oppslaget at mannen de skulle pågripe het Erling Folkvord og var bystyrerepresentant.
- Vi rørte ham selvsagt ikke med kølla, det var aldri nødvendig, sier Jørgen i dag, med et smil.
OPPSTILT BILDE: Jørgen Hellwege fotograferes med kølla klar. Under ligger Erling Folkvord. Men bildet lyver, Jørgen brukte aldri kølla. Den fikk han fra en journalist sekundet før bildet ble tatt. Faksimile fra VG 1983.
Organiserte seg tidlig
Så ble det fagforening for alle pengene, bokstavelig talt. Først gjennom Oslo politiforening, deretter i det som da het Norsk Politiforbund, forløperen til PF. Der har han flyttet på mange penger.
- Jeg ble med i Norsk Politiforbund fordi det var mye som var dårlig organisert ved Oslo politikammer. Statsbesøkene var dårlig planlagt, mannskapene fikk lite drikke og forpleining, og godtgjørelsene for å stå i svært lange og uforutsigbare arbeidsøkter var tilfeldige. Jeg hadde forventet mer av politiet som arbeidsgiver. Den svake planleggingen irriterte meg mye. Når jeg opplevde at ting ikke var rettferdig overfor politifolkene som tok belastningene, måtte jeg rett og slett engasjere meg. Fagforeningen ga en plattform å påvirke fra, sier Jørgen.
Som Fantomet, er Jørgen kjent for å være hard med de harde, og myk med de som trenger omsorg. De som har møtt ham i forhandlinger, har sett en mann
