Fagpressenytt

Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt.

I 2020 uttrykte leder av Norsk Fysioterapeutforbund, Gerty Lund, sin klare og tydelige mening; «Få skolefysioterapeuter inn på videregående skoler, som en lovpålagt del av skolehelsetjenesten!» (1).
Ungdom på videregående skole har behov for skolefysioterapi, nå mer enn noensinne. Med endringer i tilskuddsordningen fra 2021 (2), har vi fysioterapeuter en gyllen mulighet til å argumentere oss inn som en større del av tjenesten!

Økt sårbarhet i en utfordrende tid
Overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole (VGS) stiller store krav til ungdommens omstillings- og tilpasningsevner (3). Frem til VGS har de fleste fulgt hverandre fra barnehagealder og videre gjennom grunnskoleforløpet (4). Mange har dannet sterke vennskapsrelasjoner med sine jevnaldrende på skolen. Skolen er en arena for faglig læring, men også en viktig sosial arena, hvor det å ta del i et fellesskap står sentralt (5). Ved overgangen fra ungdomskolen til VGS er det ingen selvfølge at det samme fellesskapet og de nære relasjonene består. De fleste ungdommer har gode evner til å omstille og tilpasse seg i slike tilfeller. For noen kan overgangen likevel være en psykisk påkjenning, da den rører ved det grunnleggende behovet alle mennesker har for å opprettholde stabile og nære relasjoner til andre (3, 6).
På grunn av koronapandemien, innførte myndighetene den 12. mars 2020, de strengeste sosiale begrensningene Norge har hatt i fredstid. Store deler av samfunnet stengte, blant annet alle skoler. Strenge regler om sosial distansering, har siden denne datoen gått på bekostning av det grunnleggende behovet som nevnt ovenfor. Mange føler seg ensomme og isolerte fra sin sosiale omgangskrets. Ungdommen er spesielt sårbare, da de går igjennom en utviklingsperiode hvor sosialisering, nærhet, intimitet og fortrolighet spiller en viktig rolle (6). I tillegg er kroppene deres i endring, noe som kan oppleves som uvant og kanskje vanskelig å håndtere på egen hånd (7).
Det er vanlig at ungdommen sammenlikner seg med sine venner og medelever i denne utviklingsperioden. Slik har det alltid vært, men sammenlikningsgrunnlaget har økt betydelig det siste tiåret med innpass av sosiale medier og en konstant tilgjengelig nettkultur (8). Gjennom sosiale medier kommer samfunnets forventinger til helse, sunnhet og skjønnhetsideal tydelig frem, og kroppen står i søkelyset. For mange, spesielt ungdommen, resulterer dette i økt negativt stress og press på å imøtekomme disse forventningene (7). Det er naturlig å tenke at bruken av sosiale medier har økt under koronapandemien som en kompenseringsstrategi for den sosiale distanseringen. Kanskje dette har bidratt til å motvirke effekten av den sosiale distanseringen, med mindre ensomhet og økt digital sosialisering. Likevel blir høy bruk av sosiale medier assosiert med flere depressive symptomer. De kroppslige og psykologiske endringene ungdommen opplever gjør dem mer sårbare for både psykiske og fysiske helseplager, og mange psykis