SKOG
14.09.2016
Etter tiår i elgbeiteskyggen mener Glommen Skog tiden er inne for å tenke nytt, og mer offensivt, omkring foryngelsen av furu i Norge.
-I Sverige har man lenge arbeidet med planting av furu.
I Norge har vi satset på naturlig foryngelse. Nabolandet har også et aktivt foredlingsprogram på furu og gran, i Norge har vi dette kun for gran. Dette ønsker vi å gjøre noe med, sier skogsjef Per Skaare i Glommen Skog.
Bakgrunnen for at andelslaget setter furu på dagsorden har sammenheng med flere faktorer. De to viktigste er den kraftige reduksjonen i elgstammen i området, og myndighetenes ønske om å øke skogens evne til å binde karbon. I vår arrangerte andelslaget en fagdag om planting av furuskog. Over 100 skogeiere og ansatte deltok på furusymposiet.
NEDGANG I ELGSTAMMEN - FOR FØRSTE GANG siden tidlig på 70-tallet ser vi en reduksjon i elgstammen i Østerdalen. Med unaturlig mye elg i området har det gått ut over ungfuru, som har vært matkilden til de store flokkene av dyr som har ferdet her på vinterstid. I de mest utsatte områdene, som har mye elg på vinteren, har det ikke kommet opp furu de siste 30 - 40 årene, forteller Skaare.
ULV SKAARE FORTELLER at bakgrunnen for nedgangen i elgstammen i Østerdalen skyldes en aktiv avskytning blant elgjegerne, og at ulven har etablert seg i grensetraktene.
- Vi har et anstrengt forhold til ulven i Glommen. Og det er betenkelig med så mye ulv i området. Noe som har resultert i at man slutter å bruke utmarksbeitet. På enkelte av disse fantastiske beiteområdene hvor ulven ferdes, har beite i utmarka blitt borte, sier Skaare, som mener at en fortsatt høy avskyting av elg er veien å gå.
- I tillegg har økonomien spilt inn, forteller Skaare. - Elgen ferdes på områdene til skogeierne, som har rett til å felle elg. Derfor har enkelte sk
Gå til medietI Norge har vi satset på naturlig foryngelse. Nabolandet har også et aktivt foredlingsprogram på furu og gran, i Norge har vi dette kun for gran. Dette ønsker vi å gjøre noe med, sier skogsjef Per Skaare i Glommen Skog.
Bakgrunnen for at andelslaget setter furu på dagsorden har sammenheng med flere faktorer. De to viktigste er den kraftige reduksjonen i elgstammen i området, og myndighetenes ønske om å øke skogens evne til å binde karbon. I vår arrangerte andelslaget en fagdag om planting av furuskog. Over 100 skogeiere og ansatte deltok på furusymposiet.
NEDGANG I ELGSTAMMEN - FOR FØRSTE GANG siden tidlig på 70-tallet ser vi en reduksjon i elgstammen i Østerdalen. Med unaturlig mye elg i området har det gått ut over ungfuru, som har vært matkilden til de store flokkene av dyr som har ferdet her på vinterstid. I de mest utsatte områdene, som har mye elg på vinteren, har det ikke kommet opp furu de siste 30 - 40 årene, forteller Skaare.
ULV SKAARE FORTELLER at bakgrunnen for nedgangen i elgstammen i Østerdalen skyldes en aktiv avskytning blant elgjegerne, og at ulven har etablert seg i grensetraktene.
- Vi har et anstrengt forhold til ulven i Glommen. Og det er betenkelig med så mye ulv i området. Noe som har resultert i at man slutter å bruke utmarksbeitet. På enkelte av disse fantastiske beiteområdene hvor ulven ferdes, har beite i utmarka blitt borte, sier Skaare, som mener at en fortsatt høy avskyting av elg er veien å gå.
- I tillegg har økonomien spilt inn, forteller Skaare. - Elgen ferdes på områdene til skogeierne, som har rett til å felle elg. Derfor har enkelte sk
