Bedre Skole
25.11.2016
I norsk skole er det fortsatt vanlig med formell bokstavinnlæring, der man diskuterer hvor mange bokstaver elevene skal lære i løpet av en uke. Et alternativ er funksjonell bokstavlæring, der elevene lærer bokstavene fordi de har bruk for dem i egen oppdagende skriving.
I Norge er det en sterk tradisjon for å innlede leseog skriveopplæringen på første trinn med en relativt formell bokstavinnlæring, gjerne som ukas bokstav. I 2013 gjennomførte Annelin Rasmussen en undersøkelse av begynneropplæringen i lesing og skriving der 1217 lærere fra 841 skoler svarte. Undersøkelsen slår fast at rundt 80 prosent av lærerne i Norge bruker fra 7-9 måneder på å lære bort alfabetet. 10,7 prosent av lærerne brukte 13-24 måneder. De fleste lærerne brukte 5-8 timer per uke i leseopplæringen.1 Hvorfor ikke heller servere elevene alle bokstavene på en gang og la dem «forsyne seg» med de bokstavene de trenger? Hvis elevene lærer bokstavene fordi de har bruk for dem, læres bokstavene erfaringsvis raskt, og de blir satt inn i en språklig sammenheng. Da oppdager elevene det alfabetiske prinsippet, eller «knekker koden» som det også heter. Funksjonell bokstavkunnskap handler om at elevene setter bokstavene i sammenheng med språket som system og bruker dem i språklig kommunikasjon. Da blir bokstavene nøkkelen inn i lesingen og skrivingens verden.
Funksjonell og formell bokstavlæring
Jørgen Frost (2003) diskuterer hvordan bokstavene kan bli funksjonelle gjennom tidlige skriveforsøk og ser på orddannelse og tidlig skriving som en overgang fra det å være fonembevisst, det vil si å kunne identifisere fonemene (språklydene) i et ord, til å utvikle grunnleggende lesestrategier (Frost, 2012). Han hevder at for barn som ikke har denne språklige bevisstheten på plass, kan bokstaver fort bli «et system av meningsløse enheter som de må bruke store hukommelsesressurser på å tilegne seg» (Frost, 2003:78). Når barn derimot lærer bokstavene gjennom tidlig skriving og i dialog med voksne og andre barn som kan bokstavene, oppdager de at bokstaver og fonem blir til språk. Da blir bokstavene funksjonelle, og barnet endrer sitt strategigrunnlag slik at de fonologiske prosessene blir drivkraften i den videre lesingen (Frost, 2003). Hvis elevene får oppdage og eksperimentere med lydenheter i ordene og formidle dem på papiret som bokstaver ut ifra sitt utviklingsmessige ståsted, vil bokstavene bli tatt i bruk med en funksjonell hensikt. Bokstavkunnskap er viktig for erobringen av lesekunsten, men den må settes inn i en språklig sammenheng og bli noe mer enn en rekke med 29 tegn som man skal benevne og skrive på riktig måte. Dette viser også erfaringer fra praksisfeltet. Diagrammene under er fra et prosjekt der elevene fikk møte skriftspråket i første klasse ved å skrive fra første dag og før de nødvendigvis kunne navnet på bokstavene (Hagtvet, Rygg & Skulstad, 2014) Figur 1 viser elevenes bokstavkunnskap ved skolestart for totalt 17 elever. Elevene skulle ved kartleggingen av bokstavkunnskap peke på de bokstavene de kunne på en plakat ved å si navn eller bokstavlyd. De fem mins
Gå til medietFunksjonell og formell bokstavlæring
Jørgen Frost (2003) diskuterer hvordan bokstavene kan bli funksjonelle gjennom tidlige skriveforsøk og ser på orddannelse og tidlig skriving som en overgang fra det å være fonembevisst, det vil si å kunne identifisere fonemene (språklydene) i et ord, til å utvikle grunnleggende lesestrategier (Frost, 2012). Han hevder at for barn som ikke har denne språklige bevisstheten på plass, kan bokstaver fort bli «et system av meningsløse enheter som de må bruke store hukommelsesressurser på å tilegne seg» (Frost, 2003:78). Når barn derimot lærer bokstavene gjennom tidlig skriving og i dialog med voksne og andre barn som kan bokstavene, oppdager de at bokstaver og fonem blir til språk. Da blir bokstavene funksjonelle, og barnet endrer sitt strategigrunnlag slik at de fonologiske prosessene blir drivkraften i den videre lesingen (Frost, 2003). Hvis elevene får oppdage og eksperimentere med lydenheter i ordene og formidle dem på papiret som bokstaver ut ifra sitt utviklingsmessige ståsted, vil bokstavene bli tatt i bruk med en funksjonell hensikt. Bokstavkunnskap er viktig for erobringen av lesekunsten, men den må settes inn i en språklig sammenheng og bli noe mer enn en rekke med 29 tegn som man skal benevne og skrive på riktig måte. Dette viser også erfaringer fra praksisfeltet. Diagrammene under er fra et prosjekt der elevene fikk møte skriftspråket i første klasse ved å skrive fra første dag og før de nødvendigvis kunne navnet på bokstavene (Hagtvet, Rygg & Skulstad, 2014) Figur 1 viser elevenes bokstavkunnskap ved skolestart for totalt 17 elever. Elevene skulle ved kartleggingen av bokstavkunnskap peke på de bokstavene de kunne på en plakat ved å si navn eller bokstavlyd. De fem mins
