Finansdepartementet har bestemt at Skatteetaten skal administrere kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall. Kompensasjonen kan være opptil 30 millioner kroner per bedrift og opptil 50 milliarder kroner til sammen. Etaten skal kontrollere at bedriftene oppgir riktige opplysninger i søknaden ved å sjekke en rekke kilder og registre. Når en søknad er godkjent, vil pengene betales direkte inn på bedriftens konto.
- Faren er at bankene tenker at når disse pengene kommer fra staten, vet vi hvor de kommer fra, og vi trenger ikke tenke på noe hvitvaskingsscenario. Men de må spørre seg om hvem som mottar pengene i siste ledd og hvordan pengen e brukes, sier Roar Østby i Kvamme Associates. Han har tidligere vært hvitvaskingssjef i DNB, og har erfaring fra Økokrim og Riksadvokatembetet.
ADVARER BANKENE: Roar Østby i Kvamme Associates advarer bankene mot å lene seg tilbake. Han har tidligere vært hvitvaskingssjef i DNB, og har erfaring fra Økokrim og Riksadvokatembetet. (Arkivfoto: Svein Åge Eriksen)
Fokus i media til nå har vært hvilke kontrollmekanismer Skatteetaten har for å sjekke at bedriftene oppgir riktig informasjon. Men hva skjer med pengene som utbetales?
For selv om en bedrift har rettmessig krav på kompensasjon for tapt omsetning i mars, april og mai, er det ikke sikkert at pengene går til det de skal, nemlig å dekke faste kostnader. Her har bankene et stort ansvar i å følge med på transaksjonene ut av bedriftens konti, mener Østby. Det er et ansvar bankene har allerede.
BANKENES COMPLIANCE-SYSTEM
Hvitvaskingsloven krever at bankene følger pengestrømmene.
- De skal både følge med på hvor pengene kommer fra og hvor de går videre. Det ligger krav på bankene om å følge med på korrupsjonshandlinger og på terrorfinansiering. I begge disse scenariene er spørsmålet hvor pengene skal hen, og hvem som er mottaker i siste ledd, sier han.
