- Men nå er jeg i jobbpermisjon. For tiden er jeg primært utøvende musiker.
Hans far er same fra Røros, og det betyr at Frodes røtter ligger i det som noe upresist kalles sørsamisk. Denne arven gjør at det samiske er viktig i Frodes musikk.
- Jeg har ikke vokst opp med samisk musikk hjemme. Far var ingen tradisjonsutøver, men bevisstheten rundt det samiske kommer derfra. Etter hvert har jeg laget mitt eget musikalske univers.
Tre iltre fluer summer rundt kaffebordet på feriestedet ved sjøen Nuggur'n på Brandval, rett ved Kongsvinger. Landskapet speiler førsteinntrykket av Frode Fjellheim: Åpent, lavmælt og diskré storslått.
Altmuligmusikeren
Frode er utdannet klassisk klaverpedagog ved det som het Musikkonservatoriet i Trondheim, før det gikk inn i NTNU. I starten av karrieren underviste han blant annet en del på konservatoriet i brukspiano og besifringsspill.
- Nå for tiden er det heller sjelden jeg bruker utelukkende akustisk piano. Jeg har alltid et keyboardoppsett med synther og lignende.
I begynnelsen jobbet han som «alt-mulig-musiker»: kapellmester, repetitør, akkompagnatør på teater. Nå gjør han utelukkende sine egne ting.
- Og med det mener jeg musikk jeg enten har komponert selv, eller utviklet i samarbeid med andre. Skal man overleve som musiker i dag må man være nysgjerrig og prøve forskjellige ting. Jeg forsøker å lete etter andre innfallsvinkler, eller klangtyper. I mitt tilfelle; hvordan kan du overføre joikens kraft og egenart til for eksempel store orkestre, uten samtidig å ofre den på veien? For å lære, lytter jeg til mye annen musikk, blant annet klassiske komponister som har løst tilsvarende utfordringer.
Haik med full tilhenger - bandliv i Finnmark
Familien flyttet fra Gausdal til Karasjok da Frode var åtte år. Han fattet interesse for musikk, og i ungdomsåra begynte han å spille i band.
- Vi spilte til dans, men var vel ikke noe typisk danseband. På den tiden i Finnmark var ikke dansebandene slik som vi tenker på dem i dag. Vi spilte The Beatles og Rolling Stones og en del rock/blues-klassikere. Overhodet ikke svensktopp. Det var ikke alltid at de som danset syntes det var like dansbart, men det ga vi blaffen i, sier Frode og ler.
Privat
Han og bandkompisene startet opp som 17-åringer og hadde naturlig nok ikke førerkort - en utfordring når de skulle på spilling:
- En gang skulle vi spille i Lakselv. Dit var det sju mil, og vi hadde fylt opp en tilhenger med utstyr. Men siden ingen hadde verken førerkort eller bil, stilte vi oss
