Fagpressenytt

DET ER MIDTVINTERS og vi skal på besøk til et sted der det spirer likevel. I en fabrikkhall, der frø blir til mat på rundt en uke. Ingen jord. De kan ikke kalle seg bønder akkurat, de som jobber på "Spirehagen" utenfor Moss, men produsenter av mat er de, mat som kan bli stadig viktigere i fremtiden.
For dette er 10-gangen, og lite energikrevende i et land med nok vann. Spirer krever lite areal, ingen jord og få ansatte. Et kilo harde små frø, bønner eller erter, blir til ti kilo mat bare ved hjelp av vann, lys og varme. Prinsippet er det samme som hjemme på kjøkkenbenken, men her i Moss er det teknologi og store tromler som sørger for optimal utvikling av frøene.
- Det ser kanskje enkelt ut akkurat nå, men det er mye tungt kroppsarbeid for de som jobber i produksjonen, sier Elise Collett, som er salgs- og markedsansvarlig. - Det er kontinuerlig vasking, høyt og lavt, fra morgen til kveld. Et stort ansvar, fordi strenge hygienetiltak skal overholdes. Et slikt anlegg, selv om det er datastyrt, må også overvåkes nøye. Det er lite som skal til før spiringen ikke blir optimal, og vi er ekstremt opptatt av at kvaliteten på spirene skal være topp. Derfor blir de passet på og fulgt opp, hele tiden.
- Det er helt ideelt å produsere spirer i Norge, sier Evgeny Markevich, fabrikksjefen, opprinnelig fra Hviterussland. - Her det nok vann og ikke minst rent vann, det er ikke for varmt og luften er ren. Med litt hjelp av kunstig lys og oppvarming i vintermånedene er Norge et skikkelig spireland. Som du ser kan vi produsere mye mer enn vi gjør i dag men, som bøndene, må vi ha en forutsigbarhet i produksjonen. Vi må se