Fagpressenytt

... Vi har gjennomført fire fokusgruppeintervjuer med 15 erfaringskonsulenter med ruserfaring. Analysen tar utgangspunkt i det doble perspektivet som erfaringskonsulentene representerer; erfaring med rus, erfaring som brukere av tjenester innen psykisk helse og rus, og deres rolle som ansatt i tjenesten. Vi finner at skam og stigma ikke uten videre opphører ved rusfrihet. En personlig tilnærming, hvor hverdagssamtaler med fokus på styrke er sentralt, er en forutsetning for utvikling av positiv selv-identitet. Samtidig må tjenestene legge til rette for deltakelse i aktiviteter og gi brukerne mulighet for å innta aksepterte sosiale roller. Studien viser at erfaringskompetanse tilfører og utfordrer tradisjonell fagkompetanse og indikerer et potensial for å styrke tjenestenes arbeid med identitet i bedringsprosesser. Opptrappingsplanen for rusfeltet har bidratt til større åpenhet og forståelse for psykiske problemer i samfunnet. Likevel ser vi fremdeles fordommer og stigma knyttet til mennesker med rusproblemer, spesielt for brukere av illegale rusmidler. Stigmatisering påvirker brukerens selvbilde, samfunnets holdninger, hvilke tjenester de får og grad av brukermedvirkning. Veilederen «Sammen om mestring» (Helsedirektoratet, 2014) fremhever recovery og ansettelser av erfaringskonsulenter som virkemidler for å styrke brukerperspektivet i tjenestene.
I denne artikkelen legger vi til grunn at recovery er en personlig og sosial prosess, der den enkelte kan leve et meningsfullt liv til tross for de begrensninger problemet kan forårsake. Myndiggjøring og gjenvinning kontroll over eget liv er sentralt (Helsedirektoratet, 2014). Vi anvender begrepet bedringsprosess om den unike prosessen hos den enkelte, og recovery-orientert praksis om arbeidsmåter som fremmer og understøtter denne prosessen. Erfaringskonsulenter bidrar til å supplere, utfordre og utvide eksisterende kunnskap med mål om å forbedre tjenestene, ettersom de har andre perspektiver enn de tradisjonelle profesjonsutøverne på hva som skal til for å kunne arbeide med ønskede forandringer (Karlsson & Borg, 2017). Når vi omtaler erfaringskonsulenter her, refererer vi til erfaringskonsulenter med utstrakt ruserfaring knyttet til illegale rusmidler. Erfaringskonsulentene representerer et dobbelt perspektiv ved at de har erfaring med rus og rusmiljøer og som brukere av tjenester innen psykisk helse og rus. I tillegg opparbeider de seg erfaring som ansatte i tjenesten.
Implementering av erfaringskompetanse i tjenestene er fortsatt i en tidlig fase i Norge, og det er behov for forskningsbasert kunnskap om dette. Studien som artikkelen rapporterer fra, ble igangsatt med dette som utgangspunkt, og bygger på nyere forskning på recovery internasjonalt (som Leamy et al., 2011; Watson, 2019), og i Norge, se for eksempel Borg et al. (2017), Brekke et al. (2017), Klevan et al. (2018), Åkerblom et al. (2020). Disse studiene fremmer flere aspekter ved recovery-orientert praksis, uten at arbeid med identitet er spesielt vektlagt. Vår studie bidrar til å belyse arbeidet med å utvikle positiv selvidentitet i bedringsprosesser. Recovery-orientert praksis fortjener oppmerksomhet med tanke på videre tjenesteutvikling. Problemstillingen i artikkelen er: Hva vektlegger erfaringskonsulenter som viktig for at personer med rusproblemer kan utvikle positiv selvidentitet i sin personlige bedringsprosess?

RECOVERY-ORIENTERT PRAKSIS
Recovery har sine røtter fra bruker- og menneskerettighetsbevegelsen, og har de siste tiårene gradvis fått større betydning innen psykisk helse- og rusfeltet i Norge. Recovery-perspektivet legger større vekt på brukerperspektivet, og at den enkelte selv er den avgjørende kraften i endring (Karlsson & Borg, 2017). Perspektivet gir en dreining i tjenestene bort fra vektlegging av symptomer og funksjonssvikt (Pedersen, 2017). I denne artikkelen definerer vi recovery som en personlig og sosial prosess, hvor målet er å gjenvinne kontroll og leve et meningsfullt liv til tross for de begrensningene rus- og psykiske lidelser kan forårsake. Definisjonen skiller seg fra klinisk recovery, som viser til et resultat eller en tilstand, som blir vurdert av en fagperson, og som ikke varierer mellom ulike individer (Biong & Borg, 2016).
I en litteraturstudie fremhever Leamy et al. (2011) flere ulike dimensjoner ved recovery: Opplevelse av tilhørighet, håp og optimisme for framtiden, identitet, mening i livet og myndiggjøring. Disse fem dimensjonene utgjør et rammeverk for å forstå en bedringsprosess. I en kvalitativ sosiologisk studie fant Robertson et al. (2021) at personer med rusproblemer anser bedringsprosessen som en kamp for anerkjennelse og en positiv selv-identitet. Bedringsprosessen består i brukernes anstrengelser for å etablere sosialt aksepterte roller, meningssammenhenger, og identiteter som ikke er relatert til rus.
I recovery-orientert praksis blir bruker og tjenesteyter i større grad sett på som likeverdige parter som er eksperter på hver sine områder. Oppfølging av brukerne skal avspeile åpenhet og tilgjengelighet, håp og optimisme, personlig kontroll og ansvar. Det er vesentlig å bli tatt på alvor, erfare nye roller og delta i lokalmiljøet. Brukeren må anerkjennes for sine ressurser, kompetanse, ønsker og drømmer for sitt liv. Tjenesteytere må ha tillit til at forandring er mulig og at bruker sitter med nødvendig kompetanse for å nå ønskede målsettinger. Tjenesteyternes rolle er å legge til rette for at disse endringene kan skje (Karlsson & Borg, 2017).
En internasjonal litteraturgjennomgang viser at livserfaring utpeker seg som den viktigste faktoren i erfaringskonsulentenes oppfølging av brukere. Deling av egne erfaringer er sentralt i deres arbeid, og også forventet av brukerne (Watson, 2019). Både norsk og internasjonal forskning viser til at erfaringskonsulenter tar i bruk sin erfaringskompetanse som redskap for å oppfatte hva den andre føler og til å etablere en relasjon bygget på likhet, følelsesmessig ærlighet, kjærlighet og gjensidighet. Watson (2019) referer til dette arbeidet som «love labour». En norsk undersøkelse om brukeres erfaring med oppfølging fra erfaringskonsulenter viser at brukerne opplever at de kan slappe mer av og i større grad være ærlige og fremstå som seg selv i møte med erfaringskonsulenter (Borg et al., 2017). Relasjonen mellom erfaringskonsulenter og brukere blir beskrevet med ord som forståelse, troverdighet, tilknytning, trygghet, tillit, gjenkjennelse og en følelse av fellesskap. Erfaringskonsulentene fremholdt at nærhet til egne erfaringer var en forutsetning for å kunne ta sine erfaringer i bruk. Samtidig opplevde de at manglende distanse kunne være en utfordring (Klevan et al., 2018). Brukerne beskriver at erfaringskonsulentene ikke evnet å se deres ønsker og behov dersom erfaringskonsulenten ikke evnet å skille mellom brukerens erfaring og sin egen. Erfaringskonsulentens evne til å skille mellom egne og brukernes erfaringer handler om hvor langt de har kommet i sin egen prosess (Borg et al., 2017; Klevan et al., 2018).
Erfaringskonsulenter har en unik posisjon, som Watson (2019, s. 8-10) referer til som «liminal position», fordi de har erfaring både som bruker og ansatt innen rus og psykisk helsetjeneste. Konsulentene eksisterer i et samspill mellom dem som er inkludert i samfunnet og dem som er stigmatisert eller marginalisert. Dette gir erfaringskonsulenter mulighet til å være rollemodeller både for fagarbeidere og for personer de følger opp. På grunn av denne tokulturelle kunnskapen fungerer de ofte som brobyggere over ulike instanser og brukere. Deres posisjon innebærer å formidle informasjon og forståelse begge veier, noe som kan legge til rette for bedre samarbeid (Klevan et al., 2018).
Mutschler et al. (2021) fant i sin internasjonale litteraturstudie flere suksesskriterier for å integrere erfaringskompetanse i tjenestene: å påvirke helsemyndighetene til å prioritere ansettelser av erfaringskonsulenter, sterk ledelsesforankring og forpliktelse til å ansette erfaringskonsulenter. Andre viktige kriterier var tilfredsstillende finansiering og tilgjengelighet i datasystemer, samt en aksepterende kultur og gjennomføringsevne i tjenesten.

TEORETISKE PERSPEKTIVER Myndiggjøring
Empowerment, som kan oversettes til myndiggjøring på norsk, har lange tradisjoner innen arbeid med mobilisering av marginaliserte grupper (Askheim, 2012; Freire et al., 1999). Myndiggjøring viser til hvordan grupper i avmakt-situasjoner kan komme ut av avmakten, ved at personer blir styrket til å oppnå økt selvtillit og bedre selvbilde, samt økte kunnskaper og ferdigheter. Gjennom dette mobiliseres kraft til styring og kontroll over eget liv (Askheim, 2012). Myndiggjøring kan være en krevende prosess for personer med rusproblemer fordi samfunnet og tjenesteytere kan oppfatte dem som «ikke-verdig trengende». Holdninger om at de har seg selv å takke for situasjonen de er i, kan påvirke grad av brukermedvirkning av tjenestetilbudet i praksis (Askheim, 2009).

Emosjonell energi
Emosjonell energi er sentralt i myndiggjøring, og viser til de følelsene en person har ved å delta i sosiale sammenhenger (Collins, 2014). Situasjoner hvor personen er trygg bidrar til følelser som entusiasme, solidaritet, selvtillit og handlekraft. Situasjoner hvor vedkommende er utrygg kan derimot tømme personen for emosjonell energi, og bidra til at følelser som mismot og kraftløshet oppstår. Utrygge situasjoner kan resultere i dårlig selvfølelse og vanskeligheter med å opparbeide fellesskap og solidaritet med