Fagpressenytt

Med innføringen av den 9-årige grunnskolen fikk skolene et nasjonalt vedtatt timetall - rammetimetallet. Det skulle sikre en mest mulig lik og rettferdig ressurstildeling til alle landets skoler, en sikring av enhetsskolen, og departementet utga årlig rundskrivet F-3 som beskrev timetildelingen til den enkelte skole. Rammetimetallet ble brukt i mange kommuner til langt ut på 2000-tallet - De årene jeg var rektor - fra 1997 til 2011 - ble det hvert år utarbeidet et kommunalt rammetimetall for skolen - og så ble størrelsen på det budsjettet jeg hadde til disposisjon en "beregnet konsekvens av dette" - tillagt litt penger til andre utgifter i budsjettet. Lønn utgjorde ca. 92 % av budsjettet på min skole på den tida, sier forvaltningsrådgiver og tidligere rektor Bjarne Haug Thesen.
- En stor fordel med denne beregningsmodellen var at «bortfall av undervisningstimer» som følge av reduksjon i leseplikt for eldre lærere (jfr. SFS 2213) og kostnaden ved lærere med høy utdanning og lang ansiennitet ble tatt på kommunalt nivå. Det ble ikke belastet budsjettet på den enkelte skole, forklarer Thesen.

ENDRET RESSURSTILDELING
Ressurstildelingen har endret seg. Nå for tida får de fleste rektorer tildelt ei økonomisk ramme og skal utarbeide skolens budsjett med bakgrunn i dette. Det interessante er jo da hvilke kriterier som ligger til grunn for denne ramma. Det brukes forskjellige modeller for tildeling, og det kan være mange - og til dels uoversiktlige - faktorer som ligger til grunn.
- Et spesielt forhold er at mange kommuner, etter min mening, ikke er klar over hvor mye dyrere det er å drifte en klasse på ungdomstrinnet enn på barnetr