AddToAny

Fra rammetimetall til lærernorm

Hva er en «riktig» fordeling av den økonomiske ramma mellom skolene i en kommune? Og - hva når ramma er for liten og lærernormen skal oppfylles?
Med innføringen av den 9-årige grunnskolen fikk skolene et nasjonalt vedtatt timetall - rammetimetallet. Det skulle sikre en mest mulig lik og rettferdig ressurstildeling til alle landets skoler, en sikring av enhetsskolen, og departementet utga årlig rundskrivet F-3 som beskrev timetildelingen til den enkelte skole. Rammetimetallet ble brukt i mange kommuner til langt ut på 2000-tallet - De årene jeg var rektor - fra 1997 til 2011 - ble det hvert år utarbeidet et kommunalt rammetimetall for skolen - og så ble størrelsen på det budsjettet jeg hadde til disposisjon en "beregnet konsekvens av dette" - tillagt litt penger til andre utgifter i budsjettet. Lønn utgjorde ca. 92 % av budsjettet på min skole på den tida, sier forvaltningsrådgiver og tidligere rektor Bjarne Haug Thesen.
- En stor fordel med denne beregningsmodellen var at «bortfall av undervisningstimer» som følge av reduksjon i leseplikt for eldre lærere (jfr. SFS 2213) og kostnaden ved lærere med høy utdanning og lang ansiennitet ble tatt på kommunalt nivå. Det ble ikke belastet budsjettet på den enkelte skole, forklarer Thesen.

ENDRET RESSURSTILDELING
Ressurstildelingen har endret seg. Nå for tida får de fleste rektorer tildelt ei økonomisk ramme og skal utarbeide skolens budsjett med bakgrunn i dette. Det interessante er jo da hvilke kriterier som ligger til grunn for denne ramma. Det brukes forskjellige modeller for tildeling, og det kan være mange - og til dels uoversiktlige - faktorer som ligger til grunn.
- Et spesielt forhold er at mange kommuner, etter min mening, ikke er klar over hvor mye dyrere det er å drifte en klasse på ungdomstrinnet enn på barnetr
Gå til mediet

Flere saker fra Skolelederen

Utvikling av profesjonsfelleskap og bruk av vurdering for læring er selvsagt også viktig for kulturskolen, sier rektor Julianne Hauge.
Skolelederen 21.08.2019
Skolelederen 21.08.2019
Regjeringen vil styrke praktiske og estetiske fag og arbeidsformer i barnehagen, i skolen og i lærerutdanningen.
Skolelederen 21.08.2019
Hvis du må velge å trekke fram én ting dere lykkes med på din skole, hva ville det være?
Skolelederen 21.08.2019
Skolelederen 21.08.2019

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt