Det er tettpakket program hver dag:
- Jeg trodde jeg hadde det travelt før. Nå er det en annen type hektisk hverdag. Før kunne jeg bruke tid på å tenke og skrive. Nå er det ikke så mye tid til det, forteller Søreide.
Hun tar seg likevel tid til å treffe Magma i lobbyen på Hotell Bondeheimen i Oslo. Hun vil spandere en kaffe.
- Savner du den akademiske friheten?
- Nei, det rekker jeg ikke å tenke på. Akkurat nå er det spennende å være der jeg er.
Stort engasjement
Konkurransetilsynet skal bidra til effektiv ressursbruk ved å fremme konkurranse, til fordel for forbrukerne og næringslivet i ulike marked. Tilsynet, som ble etablert i 1994, håndhever konkurranseregulering i samfunnet.
- Hvordan står det til med konkurransen i Norge?
- Det er mye god konkurranse i Norge. Det er mange innovative aktører. Hvis det ikke var rettferdig konkurranse, ville de ha problemer med å oppnå en markedsposisjon.
- Hvordan vil man merke at du er leder av Konkurransetilsynet?
- Å være leder handler om å være en drivkraft. Før jeg kom til Konkurransetilsynet, har jeg jobbet mye med teoretiske tilnærminger til spørsmål om lovbrudd og konsekvenser for de involverte. Nå er det viktig å støtte en organisasjon som har ansvar for håndheving, og se hva som trengs for effektiv håndtering av saker.
Nye marked, nye utfordringer
Hun trekker frem innovasjon og bærekraft som tema hun er spesielt opptatt av. Noe annet hun fremhever, er at tilsynet må henge mer med når verden endrer seg. Hun viser til fremvekst av nye nettbaserte selskap - som Foodora, Facebook og Uber. Digitalisering endrer måten marked fungerer på.
- Data kan bevege seg raskere. Det er store markedssensitive datamengder. At aktører lettere kan se hverandres priser, inkludert fremtidige priser og prisingsmønster, kan skade konkurransen. Vi må vurdere hvordan vår håndheving skal oppdateres når verden endrer seg. Bedrifter innoverer, da må gjerne også måten Konkurransetilsynet arbeider på, endres.
Flere i Konkurransetilsynet lærer seg nå programmering og algoritmer.
- Det er mange selskap som bare er nettbasert. Nye aktører kan fort bli store. I sånne marked ser vi at vi kan få andre typer utfordringer. Det kan oppstå konkurranseutfordringer uten at bedrifter nødvendigvis gjør noe ulovlig.
Hun bekrefter at det er en tøff utfordring å prioritere saker.
- Det er begrenset med ressurser i offentlig sektor. Forbrukerperspektivet er viktig. Jo større skade konkurranselovbrudd kan forårsake i et samfunn, jo viktigere er vår involvering.
Fra korrupsjon til konkurranse
Hun er kanskje mest kjent for allmenheten som korrupsjonsekspert, men understreker at hennes engasjement først og fremst er for velfungerende samfunn.
- Jeg har hatt et særlig søkelys på det med korrupsjon, fordi det har vært et stort problem i landene jeg har arbeidet i. Ledere har sviktet og undergravd statsadministrasjonen så mye at det har vært kritisk behov for søkelys på tematikken. Det har foregått storstilt tyveri av statlige midler, forteller Søreide.
Hun har arbeidet i flere land i Afrika og Asia.
- Jeg har sett hvordan loven kommer til kort. Og: hvor lite det har å si å endre en lov, om man ikke har et effektivt system for håndheving av den loven, forteller hun.
Søreide har arbeidet for Verdensbanken i flere år og var ansatt i Washington DC i to år.
Hun mener at naivitet nok kan være del av bakteppet for økonomisk kriminalitet.
- Det er ofte at man har ledere som forsvarer seg selv i det de er involvert i. De ser på seg selv som folk med høy integritet. De fremstår som overbevist om at det de gjør, ikke er galt.
Internasjonale utfordringer
Ifølge Søreide har vi gode institusjoner og kontrollmekanismer i Norge. Mye går i riktig retning når det gjelder måten samfunnet håndterer risiko for profittmotiverte lovbrudd på.
- Regler har en tydelig effekt. De fleste respekterer systemet. Folk flest er ikke ute etter å utnytte smutthull. Samtidig er det viktig å ikke bli for avslappet. Vi har velfungerende kontrollsystem, men det er også store pengebeløp i omløp.
Hun viser til at det er et velfungerende system i Norge, men norsk økonomi er også internasjonal.
- I hvilken grad vi har problemer med ulovligheter vi ikke kan se, er vanskelig å vite.
Samfunnet er i rask endring. Det er viktig med systemer som avslører nye former for ulovligheter:
- Det vil hele tiden oppstå nye måter å tjene penger på som kan være skadelige for samfunnet. Myndigheter har gjerne ikke rukket å tette smutthull ved å oppdatere regler. Det som er skadelig, er ikke nødvendigvis eksplisitt ulovlig.
- Er det noen bransjer som er spesielt utsatt for lovbrudd?
- I sektorer med store kontrakter, høy konsentrasjon, mye reguleringer, hemmelighold og rask endring kan det være større risiko enn i andre marked. Det er ikke nødvendigvis fordi vi tror at de som jobber i de sektorene, er ekstra tilbøyelige til å begå lovbrudd, men fordi det er større muligheter på grunn av store beløp, og fordi kontroll eller regulering fort kommer til kort.
Økte matvarepriser
De siste årene har de økte matprisene preget nyhetsbildet.
- Dagligvareprisene handler om en hel rekke forhold: Det er geografi, befolkningstetthet, spredt bosetning og høyt lønnsnivå. Det er en landbrukspolitikk der man ønsker å skjerme noen produkter. I sum påvirkes konkurransen og prisnivået.
Konkurransetilsynet har mandat til å gjøre noe med bestemte typer markedsrelaterte utfordringer. Dagligvarebransjen er en sektor der de prioriterer saker.
- Det har vært krise på krise. Det er krig i Ukraina, vi har sett skyhøye strømpriser, koronaperioden førte til forsinkelser i levering - og høyere priser.
Konkurransetilsynet har blant annet aktiv fusjonskontroll i marked med allerede stor konsentrasjon. De har vurdert flere fusjoner i dagligvaremarkedet i 2022. Tilsynet har også kartlagt tilgang til butikklokaler over hele landet og sett på hvordan dagligvarekjeder har klart å få negative servitutter som begrenser bruken av lokaler til butikkdrift. Et aktuelt tema er prisforskjeller mellom leverandører og dagligvarekjeder. Hun viser til at Konkurransetilsynet har varslet gebyrer i dagligvaresektoren.
- Vi har en rad med tiltak i dagligvaresektoren og jobber med å finne ut av sammenhengen mellom markedsforhold og priser.
Toppledelse
- Har du alltid hatt en drøm eller ambisjon om å bli toppleder?
- Nei, men det å lede har vært naturlig fordi jeg er engasjert i det jeg gjør. Jeg har ønsket å få til ting og få folk med meg. Jeg har vært i mange prosjekter og prosesser, i ulike sammenhenger. Jeg har hatt spennende jobber de stedene jeg har vært, og fått mange muligheter. Jeg har ikke hatt noen bestemt ambisjon om å bli toppleder, men det føles ikke feil å være der jeg er nå.
- Er det noen personlige egenskaper som er viktige for å ha en sånn stilling?
- Å vite hva man vil, betyr mye. Å være uredd, ærlig og direkte er en god kombinasjon, når man vet hva man jobber for. Jeg har et bredere erfaringsgrunnlag enn mange og har studert ulike sektorer i ulike land. Jeg har skrevet mye, er professor, har undervist, holdt paneldebatter og hatt vitenskapelige foredrag. Jeg har en ballast og et bredt erfaringsgrunnlag. Men jeg har også respekt for andre mennesker. Kollegene rundt meg er avgjørende for å gjøre en god jobb.
- Hvor er du om fem år?
- Jeg har signert kontrakt for seks år, med mulighet for forlengelse. Om fem år er jeg fortsatt i stillingen og må tenke gjennom hva jeg vil gjøre videre. Det kan jo være at alt går så dårlig at jeg blir kastet ut lenge før det, men vi får se hva som skjer. Slik det ser ut nå, er jeg fortsatt i Konkurransetilsynet om fem år.
Samarbeid versus konkurranse
Konkurransetilsynets rolle handler om å håndheve konkurranselovgivning effektivt.
En aktuell diskusjon er hvorvidt konkurrerende bedrifter skal kunne samarbeide mer om bærekraftige løsninger. Konkurransetilsynet fremhever betydningen av konkurranse. Men i noen sammenhenger kan mer samarbeid være bra for samfunnet.
Man tenker gjerne at Konkurransetilsynet vil kjempe for mest mulig konkurranse, men innenfor bærekraft er det annerledes?
- Det er en debatt i Europa: Kan det tenkes at konkurranse står i veien for grønn omstilling? Vi tar spørsmålet på alvor. Vi har noen retningslinjer som forklarer hvilke samarbeid som er lovlige, og hva som ikke er greit. For at det skal være lovlig, bør verdien av samarbeid være større enn summen av delene. Man må få mer enn effektivitetsgevinst igjen av samarbeidet for at det skal være innenfor reglene.
Hun har tre barn, hytte på fjellet og er glad i fagbøker, historiske romaner og noen ganger krim.
- Hvordan slapper du av?
- Heldigvis har vi byfjellene i Bergen. Å koble ut i naturen er viktig. Det er kjekt å være sammen med venner. Barna er blitt voksne.
Tina Søreide
Stilling: Konkurransedirektør
Født: 1973
Utdanning: NHH Norges Handelshøyskole (2006), Universitetet i Bergen (1996), Universitetet i Bergen (1990)
Image-text:
TRAVELT - Før kunne jeg bruke tid på å tenke og skrive. Nå er det ikke så mye tid til det, forteller Søreide.
TRAVELT - Før kunne jeg bruke tid på å tenke og skrive. Nå er det ikke så mye tid til det, forteller Søreide.
Foto: Tor Stenersen
NAIVITET - Det er ofte at man har ledere som forsvarer seg selv i det de er involvert i. De ser på seg selv som folk med høy integritet. De fremstår som overbevist om at det de gjør, ikke er galt.
Foto: Tor Stenersen
NYTT KONKURRANSEBILDE - Data kan bevege seg raskere. Det er store markedssensitive datamengder. At aktører lettere kan se hverandres priser, inkludert fremtidige priser og prisingsmønster, kan skade konkurransen, sier Søreide.
Foto: Tor Stenersen
