Fagpressenytt

Lærere har alltid søkt ny kunnskap for å bli inspirert og skape bedre undervisning. Bøker, fagblader som Bedre skole og Utdanning, og samtaler om praksiseksempler innad på skolene har vært viktige bidrag til læreres kollektive profesjonsutvikling. Lærerutdannere og skoleforskere har på sin side skrevet antologier og fagbøker med lærere og skoleledere som tenkt målgruppe.1 Det er grunn til å tro at det i de første 10 årene av 2000-tallet primært var fagbøker og bokkapitler i antologier sammen med papirbaserte fagblader som ble brukt i pedagogisk utviklingsarbeid. Men siden da har medie- og teknologiutviklingen bidratt til at tilgangen på kunnskapskilder er i endring.
Læreres profesjonskunnskap og arbeid i profesjonsfellesskapet har tradisjonelt blitt beskrevet som å være formet av erfaring og preget av en individualisert kunnskapskultur (Cochran-Smith & Lytle, 1999; Grossman mfl., 2008). Sammenlignet med andre profesjoner har kunnskapen til lærere gjerne vært mer uformell og muntlig, og mye av ansvaret for å være faglig oppdatert på nødvendig og ny kunnskap har vist seg å være overlatt til den enkelte ( Jensen mfl., 2012). Mye tyder på at det de senere årene har skjedd endringer i måten kunnskapsdeling skjer på i og rundt lærerprofesjonen ( Jensen mfl., 2022). Disse endringene er kommet i forbindelse med innføringen av en ny femårig lærerutdanning, en stor satsing på etter- og videreutdanning (Kompetanse for kvalitet (Kunnskapsdepartementet, 2016)) og ikke minst en ny ordning som legger vekt på desentralisert kompetanseheving basert på skolenes behov i den enkelte kommune og fylkeskommune. I tillegg har en rekke kompetansepakker blitt laget for å styrke profesjonsfellesskapenes arbeid med innføringen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK20).
Endringene er altså politisk initiert, men også forankret i nyere forskning om lærerprofesjonen. Det kan antas at medie- og teknologiutvikling, i tillegg til de nevnte politiske initiativene, i stor grad bidrar til at lærere på eget initiativ diskuterer faglige problemstillinger i sosiale medier, lytter til podkaster og bruker nettsteder som Utdanningsforskning.no og Utdanningsnytt.no. Ikke minst har to år med ulike former for hjemmeskole eller hybride løsninger bidratt til at flere lærere begynte å diskutere undervisningsmetoder og utfordringer i skolen i sosiale medier. Men hva vet vi egentlig om disse nye kunnskapskildene? For å få en oversikt har vi i FIKS2 sett nærmere på noen av lærerprofesjonens kunnskapskilder.

Nettsteder, sosiale medier og podkaster
På samme tid som arbeidet med fagfornyelsen ble igangsatt, ble flere nettsteder for både nyheter og forskningsformidling for lærerprofesjonen etablert. Vi skal her se nærmere på to av disse: Utdanningsforskning.no og Utdanningsnytt.no.
Utdanningsforskning.no3 ble etablert høsten 2015, og i årene 2017?2021 har det vært en vekst på nærmere 30 prosent i antall unike brukere pr. år. Våren 2022 har nettsiden rundt 15?17 000 unike brukere pr. uke. De sakene som blir mest lest, handler ofte om spesialpedagogiske temaer, men også artikler om klasseledelse, lekser, mobbing og relasjonsbygging er mye lest. Det er vanskelig å anslå hvor mange av nettsidens brukere som arbeider med skole og utdanning.
Utdanningsnytt.no4 ble etablert i 2010 under det navnet det har i dag. Det har vært en dobling i antall brukere de siste fire årene, med en særlig topp i 2020; våren 2022 hadde nettsiden godt over 100 000 unike brukere pr. uke. De sakene som blir mest lest, handler ofte om ulike saker relatert til barnehage og lønn. Enkelte debattinnlegg har også svært mange lesere.
Betydningen av sosiale medier ? og da spesielt Facebook og Twitter ? som sentrale plattformer for kunnskapsdeling ble særlig tydelig i løpet av pandemiårene (Staudt, 2019). Blant de største facebookgruppene for lærere er gruppa som tidligere het Koronadugnad for digitale lærere; denne gruppa heter i dag Digitale lærere og har over 60 000 medlemmer. Videre har gruppa Undervisningstips over 31 000 medlemmer, gruppa Status lærer har over 30 000 medlemmer, Vurdering for læring har over 20 000 medlemmer, og gruppa Nye læreplaner - for deg som vil dele erfaringer med andre har over 20 000. Internasjonalt har også Twitter blitt en viktig kilde for debatt om undervisning og læring for enkelte lærere (Goodyear mfl., 2019).
Selv om mange av facebookgruppene er store, viser internasjonal forskning at det vanligvis kun er et fåtall som bidrar med innspill og deltakelse (Brandtzæg, 2013; Nelimarkka, mfl., 2021). Det finnes noe forskning om læreres bruk av sosiale medier for å finne råd om bruk av teknologi og gode tips til undervisningsopplegg (Bruguera mfl., 2019; Greenhow, mfl., 2018; Luo mfl., 2020). Hvordan lærere faktisk bruker informasjonen fra sosiale medier til å utvikle sin profesjonskunnskap, er betydelig mindre belyst (Goodyear mfl., 2019). Her trenger vi mer forskning for å forstå hvordan disse nye kildene til informasjon, kunnskap og debatt blir brukt i utviklingen av profesjonsfellesskapene på den enkelte skole.
Antallet podkaster for lærere og skoleledere har vært i vekst over de siste fem årene. Det er publisert noe forskning om podkastenes rolle i profesjonell utvikling i helsesektoren (Blum, 2018; Casares, 2022), men vi vet lite om hvordan lærere bruker podkaster til egen profesjonsutvikling. Skolepodkastene er enten bredt orientert mot skoleutvikling og pedagogikk eller mer fagorienterte.5 Siden høsten 2016 har et dusin organisasjoner eller enkeltpersoner jevnlig publisert podkaster om relevant forskning, praktiske eksempler, undervisningsmetoder og utviklingsarbeid. Vi har sett nærmere på podkastene med størst lyttertall og flest publiserte episoder.
Blant podkastene med bred vinkling er Rekk opp hånda!, Lektor Lomsdalens innfall, Lærerrommet, Et bedre skole-Norge og Skolesnakk blant de mest populære. Disse er i hovedsak drevet av enkeltpersoner, men podkasten med klart flest lyttere, Rekk opp hånda!, har i en årrekke vært sponset av ulike forlag. Andre podkaster er laget av utdanningsinstitusjoner eller organisasjoner; her har vi særl