Men er det mulig å bli valgt inn i Universitetsstyret uten å selv ville det? Universitets- og høgskoleloven sier at den som er tilsatt har plikt til å ta imot og utføre tillitsverv. Hva dette innebærer i praksis, er ekspertene imidlertid uenige om.
På UiO er problemstillingen i ferd med å bli fremmet for det sentrale valgstyret.
KD: Må ville det selv
Uniforum skrev første gang om problemstillingen ved universitetsstyrevalget i 2017. Den gang fikk fem foreslåtte kandidater lov til å trekke seg fra valget etter at forslagsfristen var gått ut. To av de fem hadde foreslått sine egne kandidatur.
UiO forsvarte avgjørelsen, mens professor emeritus og ekspert i forvaltningsrett Jan Fridthjof Bernt argumenterte for at den antakelig var lovstridig. Usikkerheten fikk UiO til å bestille en rapport fra advokatfirmaet Kluge. I tillegg til å gjøre sine egne vurderinger, oppfordret Kluge UiO til å konsultere Kunnskapsdepartementet (KD). Det har UiO nå gjort.
Departementet skriver til UiO før jul i fjor at det er «uklart om universitets- og høyskoleloven etter sin ordlyd pålegger en plikt til å stille til valg». Med henvisning til legalitetsprinsippet som sier at inngrep overfor den enkelte må ha hjemmel i lov, lander de derfor på at den som er foreslått som kandidat av andre, uten at vedkommende selv samtykker, ikke har noen plikt til å stille til valg. Såkalte reelle hensyn taler for det samme, ifølge KD. Dette blant annet fordi «Det er grunn til å tro at dersom et styremedlem velges fordi det har plikt til å stille til valg, vil styremedlemmet ikke nødvendigvis være særlig engasjert i styrearbeidet.»
Personer som har foreslått seg selv, kan derimot ikke uten videre trekke seg fra valg, slik departementet vurderer det. Unntaket er om de kan vise til «særlige forhold» (se faktaboks).
Usikker på om departementet har re
