Fontene forskning
16.12.2021
I det daglige forskningsarbeidet, i samfunnsvitenskap inkludert sosialt arbeid, blir det lett slik at de etiske overveielsene blir litt snevert
... konsentrert om personvern og det å unngå elementære brudd på forskningsetikken. Boka «Forskningsetikk - Yrkese ikk ved forskningsvirksomhet» har en bred tilnærming som hele veien minner oss om at forskningsetikken har mange flere sider.
FORFATTEREN Dag Slotfeldt-Ellingsen har bakgrunn fra SINTEF og har i en årrekke vært medlem av Nasjonalt utvalg for granskning av redelighet i forskningen. Det merkes på minst to måter. For det første ved at teksten gjenspeiler bred og omfattende kunnskap og erfaring fra feltet. For det andre formidler forfatteren erfaringer fra granskingsutvalget. De siste 60 sidene handler om brudd og uredelighet. Her trekkes det fram en rekke problemstillinger, noen av dem er ellers ikke er grundig dekket i litteratur om forskningsetikk, for eksempel muligheten for rehabilitering etter brudd på forskningsetiske normer.
BOKA ER DELT i tre hovedbolker. Den første tar for seg samfunnets forventninger til forskerne og forskningen. I denne delen omtales noen grunnleggende begreper, ulike tiltak på nasjonalt og internasjonalt plan og plassering av ansvaret både hos forskerne og forskningsorganisasjonen. Den andre delen tar for seg god praksis i det daglige forskningsarbeidet. Der omtales et bredt spekter av temaer som arbeidsmoral, upartiskhet, ulike faser i forskningsprosessen, forfatterskap, kommersialisering og forskning på mennesker og dyr, for å nevne noen stikkord som illustrerer bredden i tilnærmingen. I den siste delen av boka behandles brudd på forskningsetiske normer. Her diskuteres omfang av ulike eksempler på uansvarlig praksis, behandling og reaksjoner.
DET ER MULIGENS en floskel å si at forskningsetikk har blitt et stadig viktigere tema og at det i de siste årene har kommet stadig høyere på forskersamfunnets dagsorden. Uansett er det utvilsomt slik at vi i de siste årene har fått nye rammer for forskningsetikken. Det er særlig synlig i ny forskningsetikklov fra 2017 og ny personopplysningslov fra 2018. Førstnevnte tydeliggjør ansvaret for forskningsetikken, mens sistnevnte innfører EUs personvernforordning i Norge. Mange av oss har vel en opplevelse av at forskningsetikken har blitt byråkratisert i den forstand at det er flere skjemaer som skal fylles ut og tillatelser som skal hentes. Særlig gjelder dette bruken av personopplysninger. Forsk
Les opprinnelig artikkelFORFATTEREN Dag Slotfeldt-Ellingsen har bakgrunn fra SINTEF og har i en årrekke vært medlem av Nasjonalt utvalg for granskning av redelighet i forskningen. Det merkes på minst to måter. For det første ved at teksten gjenspeiler bred og omfattende kunnskap og erfaring fra feltet. For det andre formidler forfatteren erfaringer fra granskingsutvalget. De siste 60 sidene handler om brudd og uredelighet. Her trekkes det fram en rekke problemstillinger, noen av dem er ellers ikke er grundig dekket i litteratur om forskningsetikk, for eksempel muligheten for rehabilitering etter brudd på forskningsetiske normer.
BOKA ER DELT i tre hovedbolker. Den første tar for seg samfunnets forventninger til forskerne og forskningen. I denne delen omtales noen grunnleggende begreper, ulike tiltak på nasjonalt og internasjonalt plan og plassering av ansvaret både hos forskerne og forskningsorganisasjonen. Den andre delen tar for seg god praksis i det daglige forskningsarbeidet. Der omtales et bredt spekter av temaer som arbeidsmoral, upartiskhet, ulike faser i forskningsprosessen, forfatterskap, kommersialisering og forskning på mennesker og dyr, for å nevne noen stikkord som illustrerer bredden i tilnærmingen. I den siste delen av boka behandles brudd på forskningsetiske normer. Her diskuteres omfang av ulike eksempler på uansvarlig praksis, behandling og reaksjoner.
DET ER MULIGENS en floskel å si at forskningsetikk har blitt et stadig viktigere tema og at det i de siste årene har kommet stadig høyere på forskersamfunnets dagsorden. Uansett er det utvilsomt slik at vi i de siste årene har fått nye rammer for forskningsetikken. Det er særlig synlig i ny forskningsetikklov fra 2017 og ny personopplysningslov fra 2018. Førstnevnte tydeliggjør ansvaret for forskningsetikken, mens sistnevnte innfører EUs personvernforordning i Norge. Mange av oss har vel en opplevelse av at forskningsetikken har blitt byråkratisert i den forstand at det er flere skjemaer som skal fylles ut og tillatelser som skal hentes. Særlig gjelder dette bruken av personopplysninger. Forsk
