Fagpressenytt

PISA-testing er OECD sitt store verktøy for å kunne gi enkeltland tilbakemeldinger om hvordan skolesystemet ligger an i forhold til andre land, og spiller dermed en stor rolle i de fleste deltakerlandenes skolepolitikk. OECD sine motiver for PISA-testing av elever er knyttet til kjerneverdier som videre utvikling av velstand og økonomi. En har ønsket å finne indikatorer som skal måle kunnskaper og kompetanser i de ulike landenes elevmasse. Får en slik et pålitelig uttrykk for et lands kollektive humankapital, går OECD ut fra at denne kan brukes til å predikere et lands muligheter til å lykkes. Viser testene en lav skår, er det en indikasjon på at det er på tide å stramme opp utdanningssystemet, gjerne etter modell av dem som skårer høyt på listen. Dette til tross for at forskningsrapporter viser at det ikke er en sammenheng mellom skår på PISA og en rekke indikatorer for landets økonomi og konkurranseevne. Kanskje PISA ikke måler det OECD hevder at det skal måle?



Mulige fallgruver Statistikere og skoleforskere som er vant til å bearbeide store data, har siden PISA ble etablert advart mot å bruke PISA sitt tallmateriale og konklusjoner på en måte som det ikke finnes vitenskapelig statistisk dekning for. Skal man bruke milliarder av skattepengene for å «stramme opp» skolesystemet, bør man ha forskningen i ryggen; en forskning som er metodisk pålitelig oppbygd og som ikke gir rom for tvil om overføringsverdien til det virkelige liv.

Forskerne Leslie og David Rutkowski ved CEMO har arbeidet seg gjennom PISA-materialet og det me