AddToAny

Forebygging av utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming som har vedtak om bruk av tvang

FAgFELLEvuRdERT ARTiKKEL Referanse til artikkelen: Ingrid Krohn Aasgård & Atle Ødegård (2021). Forebygging av utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming som har vedtak om bruk av tvang. Fontene forskning, 14(2), 43-57.
... Artikkelens tema er forebygging av utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming som har vedtak om bruk av tvang i form av planlagte skadeavvergende tiltak etter helseog omsorgstjenesteloven kapittel 9. Studien bygger på en kvalitativ dokumentanalyse av saksdokumenter knyttet til vedtak om bruk av tvang. Hensikten med studien var å fremskaffe ny kunnskap om eksisterende praksis og å gi innspill som kan bidra til å redusere behovet for bruk av tvang. Funnene viser at det kan være muligheter for å utvikle det forebyggende arbeidet ved å rette større fokus på beskyttende faktorer, primærforebyggende tiltak og økt livskvalitet. For å ivareta rettssikkerhet for personer med utviklingshemming og hindre vilkårlig bruk av tvang, ble det innført en lovregulering av tvang overfor personer med utviklingshemming for over 20 år siden. Disse lovbestemmelsene finnes i dag i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2011). Til tross for lovens formål om å forebygge og begrense bruken av tvang (helse- og omsorgstjenesteloven, 2011 § 9-1), fatter kommunene stadig flere vedtak om bruk av tvang overfor personer med utviklingshemming (Helsetilsynet, 2008, 2017, 2020). Økningen kan skyldes at pågående tvangsbruk nå dokumenteres i større grad enn tidligere, men antallet tvangsvedtak er uansett urovekkende. Det er derfor viktig å finne ut mer om bruken av tvang, herunder begrunnelsene for bruk av tvang og hvilket forebyggende arbeid og andre løsninger som har vært forsøkt. For å vite om tvangsbruken er i tråd med lovens formål er det behov for bedre kunnskap om innholdet i vedtakene (Helsetilsynet, 2017).

Hensikt og problemstillinger
Den overordnede målsetningen med studien var å få økt kunnskap om hva som gjøres for å forebygge fysiske tvangstiltak i møte med utfordrende atferd. Studien hadde to formål, for det første å synliggjøre eksisterende praksis og for det andre å bidra til kvalitetsforbedringer gjennom å analysere og drøfte hvordan vi kan forstå og utvikle det forebyggende arbeidet. Vi formulerte to problemstillinger: 1) hva kjennetegner beskrivelser av forebyggende arbeid i saksdokumenter tilknyttet vedtak om bruk av tvang? og 2) hva er behovet for forbedringer for å forebygge utfordrende atferd og redusere bruken av tvang?. Studien omhandler spesifikt vedtak om planlagte tiltak for å avverge skade i gjentatte nødsituasjoner (Helse- og omsorgstjenesteloven, 2011 § 9 - 5 tredje ledd bokstav b). Vi har avgrenset studien til å omfatte tvangstiltak i form av fysiske intervensjoner og skjerming ved utfordrende atferd.

Lovens krav til forebygging
Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 stiller krav til forebygging, og kommunene plikter å sørge for at forholdene blir lagt til rette for minst mulig bruk av tvang og makt (Helse- og omsorgstjenesteloven, 2011 § 9-4). Det er et vilkår for bruk av tvang at andre løsninger er prøvd ut først (Helse- og omsorgstjenesteloven, 2011 § 9-5). Helsedirektoratet (2015) fremhever at plikten til forebygging skiller seg fra kravet om andre løsninger ved at forebyggingsarbeidet skal være en løpende og integrert del av tjenestetilbudet, mens utprøving av andre løsninger først vil være aktuelt når problemer har oppstått. Kommunens plikt til å arbeide forebyggende vedvarer når vedtak om bruk av tvang er fattet og godkjent. Også i vedtaksperiodene skal kommunene arbeide for å forebygge situasjoner som gjør bruk av tvang nødvendig (Helsedirektoratet, 2015). Forslaget til ny felles lov om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten har egne bestemmelser om forebygging (NOU 2019:14). I det nye lovforslaget innebærer plikten til forebygging blant annet å systematisk evaluere faktorer av betydning for tvang (NOU 2019:14 § 2-1).

TIDLIGERE FORSKNING
Det er stor variasjon mellom land i organisering av tjenestene og i de lovreglene som regulerer bruk av tvang overfor den aktuelle målgruppen. Denne studien omhandler primært norske forhold, ettersom forskning fra andre land og kulturer omkring bruken av tvang, ville gått utover prosjektets målsetninger. Under teoretiske perspektiver henviser vi til noe internasjonal litteratur på feltet, noe generelt om forebygging og noe om forebygging av utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming.
Samtidig som antall vedtak om bruk av tvang overfor personer med utviklingshemming øker (Helsetilsynet, 2008, 2017, 2020), gjennomføres det relativt lite forskning på feltet (NAKU, 2020; Kylland, 2018). Informasjonen om feltet er preget av tilsynsrapporter og evalueringer (Handegård & Gjertsen, 2008; Bjerkan et al. 2011; Likestillings- og diskrimineringsombudet 2019), i tillegg til noen doktorgradprosjekter (Ellingsen, 2006; Handegård, 2005).

Rettssikkerhet
Handegård og Gjertsens (2008) evaluering viser at lovregulering har bidratt til å bedre rettssikkerheten for personer med utviklingshemming som utsettes for tvang. Ansatte i kommuner, i spesialisthelsetjenesten og hos Statsforvalteren opplevde at bruken av tvang overfor gruppen hadde gått betydelig ned, og at lovreguleringen har ført til økt fokus på forebygging. Likestillings- og diskrimineringsombudet (2019) fant for kort tid siden flere mangler ved Statsforvalterens saksbehandling av vedtak etter helseog omsorgstjenesteloven kapittel 9. Ombudet hevder at funnene gir grunn til å tro at rettssikkerheten ikke blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte og uttrykker bekymring for om personens rett til medvirkning ivaretas på en tilfredsstillende måte (Likestillings & diskrimineringsombudet, 2019).
Bjerkan et al. (2011) viser i sin gjennomgang av tvangsvedtak at det er stor oppmerksomhet i kommunene for å finne fram til mindre inngripende tiltak og andre løsninger enn bruk av tvang, men at kommunene står overfor utfordringer med å rekruttere personell med ønsket fagutdanning.

Kjennetegn ved personer som utsettes for tvangstiltak
Stubrud (2015) fant at personer med utviklingshemming som utsettes for tvang, har et betydelig lidelsestrykk med omfattende psykiske lidelser og store atferdsvansker. Stubrud (2015) viser til at det er behov for modeller som kan tjene som utgangspunkt for gode tjenester som kan redusere behovet for bruk av tvang.
Bakken (2015) viser til at det er forsket lite på følger av fysiske tvangstiltak overfor personer med utviklingshemming, og at prosedyrer med fysiske intervensjoner kan føre til psykiske senskader for personer med begrenset kognitiv kapasitet. I en av de få studiene som finnes på området fant Berge og Ellingsen (2015) at personer med utviklingshemming erfarte det som overveldende negativt å bli utsatt for fysisk tvang, samt at brukere og pårørende i liten grad hadde fått muligheten til å samarbeide om andre løsninger og på den måten unngå bruken av tvang.

TEORETISKE PERSPEKTIVER
Forebygging er et begrep som ikke har en entydig definisjon, og ulike faggrupper og profesjoner kan legge ulikt innhold i begrepet. For nesten 60 år siden utviklet Caplan (1964) en tredeling av forebyggingsbegrepet etter stadier i forløpet; primær-, sekundærog tertiær forebygging. Felner et al. (1983) beskriver at primærforebygging handler om å forhindre at problemer oppstår, eller å fremme helse og beskyttelse mot dysfunksjon. Sekundærforebygging handler om tidlig identifikasjon og intervensjoner ovenfor individer som viser tegn på lidelse, mens tertiærforebygging handler om å redusere negative følger av de problemer en person fremviser. Gordon (1983) delte også forebygging i tre nivåer etter formål og etter hvor stor del av befolkning tiltakene rettet seg mot: universell -, selektiv- og indikativ forebygging. Universell forebygging er tiltak rettet mot hele befolkningen eller grupper i befolkningen uavhengig av risiko, mens selektiv forebygging er rettet mot individer og grupper med kjent forhøyet risiko for å utvikle problemer. Indikativ forebygging er tiltak på indikasjon rettet mot individer med høy risiko, eller klare tegn på problemer (Major et al., 2011). I dag brukes begrepene primær-, sekundær og tertiærforebygging på andre måter enn slik Caplan først definerte dem. For eksempel kan primærforebyggende tiltak være individrettet, slik Allen et al. (2013) beskriver i sin modell om forebygging. Vår studie handler om indikativ forebygging rettet mot personer som allerede har vist utfordrende atferd.

Å forebygge utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming
Allen et al. (2013) har utviklet en modell for å beskrive tiltak som på ulike nivåer kan forebygge psykisk lidelse og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming. De bruker begrepene primær-, sekundær- og tertiær forebygging som hovednivå, og beskriver at primærforebygging kan være både universell, selektiv og indikativ. De argumenterer for at primærforebyggende tiltak bør rettes mot å gjøre foretrukne gjenstander og aktiviteter tilgjengelige og at miljøet må tilrettelegges for å være stimulerende. Siden utfordrende atferd ofte er et resultat av at personen mangler ferdigheter til å påvirke miljøet på en mer tilpasset måte, hevder de at ferdighetstrening i funksjonell kommunikasjon kan bidra til å beskytte mot utvikling av utfordrende atferd. De beskriver at sekundærforebyggende tiltak retter seg mot personer med kjent risiko, og handler om å hindre at problemer utvikler seg gjennom atferdsintervensjoner og psyko-sosial tilrettelegging. Allen et al. skriver at analyser av hva som kan ligge bak den utfordrende atferden og intensive atferdstiltak vil være sentralt i tertiærforebygging. De understreker at de forskjellige nivåene av forebygging i modellen er komplementære, og ikke alternative, handlingsmåter.
Risiko- og beskyttelsesfaktorer er sentrale begreper i teorier om forebygging (Major et al., 2011). Risikofaktorer er trekk ved individet eller miljøet som kan forbindes med økt sannsynlighet for utfordrende atferd. Beskyttende faktorer er faktorer ved individet eller miljøet som motvirker eller reduserer faren for utfordrende atferd (Lillevik & Øien, 2014). Betydning av miljøfaktorer tilsier at miljøterapeutiske tiltak står sentralt i forebygging av utfordrende atferd. Miljøterapi handler primært om å legge miljøet til rette for endring og utvikling (Larsen, 2015). Moderne miljøterapi åpner for påvirkning fra ulike teoretiske retninger (Lillevik & Øien, 2014). I et historisk perspektiv har atferdsanalyse vært den dominerende tilnærmingen i miljøterapi ved utfordrende atferd hos mennesker med utvikling
Les opprinnelig artikkel

Flere saker fra Fontene forskning

Medvirkning er et begrep flittig brukt i både festtaler og lovverk, men fortsatt opplever mennesker i møte med velferdsstaten å bli snakket til, ikke med. Hvorfor er det så vanskelig?
Fontene forskning 14.12.2023
Hensikten med denne artikkelen er å bidra med kunnskap om hvordan gård-skole-tilbud kan legge til rette for personlig utvikling og yrkesvalg for elever med faglige og/eller sosiale vansker på ungdomstrinnet. Artikkelen bygger på kvalitative telefonintervjuer med ti ungdommer i alderen 16-18 år som hadde et slikt tilbud da de gikk på 9. og 10. trinn.
Fontene forskning 14.12.2023
Boka handler om det som i fagsjargongen i barnevernet kalles ettervern, selv om slikt «vern» i lovverket nå omtales som Hjelpetiltak til ungdom over 18 år (§ 3-6).
Fontene forskning 14.12.2023
? «CHILDREN WITH DISABILITIES and UN rights conventions» er et partnerskapsbasert prosjekt for gjensidig utveksling mellom Norge og Tanzania.
Fontene forskning 14.12.2023
Artikkelens tema er betraktninger rundt det å flytte ut av foreldrehjemmet som ung voksen med en utviklingshemming. Informantene er åtte unge voksne med Downs syndrom og 25 foreldre, og artikkelen har en kvalitativ tilnærming med intervjuer og tematisk analyse. Funnene avdekker ulike posisjoner mellom foreldre og unge voksne når det gjelder ønsker og behov knyttet til å bo utenfor foreldrehjemmet.
Fontene forskning 14.12.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt