Helt siden folkehelsearbeidet startet opp på midten av 1800-tallet, har hygiene, smittevern, sykdomsforebygging og vaksiner vært sentrale faktorer. Gjennom store deler av 2020 har samtlige av de overnevnte faktorene fått ny aktualitet, og covid-19-pandemien har vist at smittevern og sykdomsforebygging fortsatt representerer viktige deler av folkehelsearbeidet.
Det multifaktorielle folkehelsearbeidet
Samtidig har smitteverntiltakene og den nedstengingen av samfunnet som måtte iverksettes, vist oss at folkehelsearbeid handler om mye mer enn å vaske hendene, utvikle vaksiner og tilgang til helsevesenet. Disse tiltakene har vist at også andre faktorer er viktige for helsen vår, slik som mulighet for å delta i samfunn og arbeidsliv og nødvendigheten av sosial kontakt. Vi har også sett at pandemien rammer ulike sosioøkonomiske grupper forskjellig, når skole og arbeidsliv stenges ned. Og det er spesielt slike deler av folkehelsearbeidet som har fått økende oppmerksomhet de siste tiårene. Dette gjenspeiles i den siste folkehelsemeldingen der det særlig fokuseres på tidlig innsats for barn og unge som skal bidra til å sikre gode oppvekstsvilkår, forebygging av ensomhet, og å redusere sosiale ulikheter i helse (1). Folkehelsearbeid skal, i tillegg til å forebygge sykdom, altså også handle om å styrke aktiviteter og faktorer som er positive fremmere for helsen. Dette inkluderer arbeid som bidrar til å utjevne sosiale helseforskje
