Magma
27.09.2016
SHEIL MALDE leder Deloittes nordiske komersielle team for selskapsgjennomgang (commercial due diligence) og er utdannet ingeniør fra University of Cambridge. Sheil har over 17 års erfaring fra strategi- og transaksjonsrådgivning til industrielle aktører og profesjonelle investorer.
1 HVA ER FOLKEFINANSIERING?
Folkefinansiering er ikke noe nytt - fenomenet har likhetstrekk med måten gründere tidligere har hentet støtte fra familie og venner. Forskjellen er at «vennene» i en folkefinansieringskampanje er folk du ikke kjenner, og de kommer gjerne fra hele verden. Folkefinansiering kombinerer de følelsesmessige insentivene som vanligvis forbindes med veldedighet og giverglede, med økonomiske investeringsmotiver som tradisjonelt forbindes med forretningsengler, risikokapitalfond og banker.
Folkefinansiering kan deles inn i tre hovedmodeller ut fra giverens motiv:
2 FOLKEFINANSIERINGENS POSISJONERING I BEDRIFTENS LIVS- OG FINANSERINGSSYKLUS 2.1 FINANSIERINGSSYKLUSEN I EN VIRKSOMHET Bedrifter benytter seg av ulike finansieringstyper og -kilder i løpet av sin livssyklus. Hvilke typer finansiering de velger er først og fremst avhengig av kapitaltilgang, risikonivå og kapitalkostnad.
Bedrifter i utviklingsfasen er naturlig nok mer risikoutsatte enn mer etablerte bedrifter siden bedriftens markedsposisjon er ukjent, man har negativ kontantstrøm, og balansen er svak. For bedrifter i utviklingsfasen er kapitaltilgangen tradisjonelt begrenset og relativt dyr, ettersom den vanligvis hentes inn som egenkapital. I denne fasen har etablererne vanligvis en svakere forhandlingsposisjon i arbeidet med å skaffe ekstern kapital, og de har tradisjonelt hatt færre alternativer for å skaffe finansiering.
Folkefinansering fyller delvis et tomrom i det tradisjonelle finansmarkedet som skyldes nettopp at bedrifter i utviklingsfasen har begrenset tilgang til kapital. Dette var mer merkbart i kjølvannet av den globale finanskrisen, spesielt for bedrifter med høyere risiko, og i segmentet med små og mellomstore bedrifter (SMB-segmentet) i de fleste land.
Ved å benytte seg av folkefinansiering får bedrifter tilgang til kapital som enten ikke er tilgjengelig via tradisjonelle kilder, som banker eller risikokapital, eller på generelt bedre betingelser (f.eks. lavere kostnad, færre begrensninger, mer kontroll), slik at det er mulig for flere entreprenører og bedrifter å nå et bredere spekter av investorer (eller sponsorer, som de ofte omtales i denne sammenhengen).
Kapital fra gründere, venner og familie er fortsatt den viktigste kilden til finansiering i bedriftens første etableringsfase (såkornstadiet). Folkefinansiering kan brukes på dette stadiet i syklusen, spesielt for visse produktkategorier som teknologi eller kunst, men markedet har utviklet seg fra å bidra med finansiering av idégjennomføring for entreprenører og oppfinnere, til å være et viktig markedsføringsverktøy i arbeidet med å teste, og skape, etterspørsel etter relativt ferdig utviklede produkter og tjenester.
2.2 BELØNNINGSBASERT FOLKEFINANSIERING Belønningsbasert folkefinansiering brukes først og fremst av B2C-bedrifter (bedrift til forbruker) i oppstartsfasen og i tidlige stadier i livssyklusen. Det er kanskje den mest disruptive modellen sammenliknet med tradisjonelle finansieringsmodeller, ettersom den i praksis innebærer finansiering med lave eller ingen finansieringskostnader. De største kostnadene for mottaker er forbundet med organisering og gjennomføring av selve folkefinansieringskampanjen og tilgang til plattformen, og disse beregnes vanligvis på grunnlag av innsamlet finansieringsbeløp.
Belønningsbasert folkefinansiering sikrer i praksis deler av arbeidskapitalen i bedriftens utviklingsfase som normalt forutsetter finansiering i form av egenkapital (grunnet risikoen for å mislykkes i denne fasen). En bonus med denne finansieringsformen er at den også sier noe om etterspørselen i markedet, og dermed reduserer det som vanligvis er et av de største risikomomentene for bedrifter på dette utviklingsstadiet. En vellykket finansieringskampanje er et solid tegn på positiv mottakelse i markedet. Slik fungerer den som en slags kommersiell selskapsgjennomgang som tester bedriftens eller produktets potensial i markedet.
Selv om belønningsbasert folkefinansiering kan komme i konkurranse med tradisjonelle alternativer, styrker dette alternativet også den tradisjonelle finansieringsverdikjeden ved at det fungerer som et investeringsfilter: B2C-bedrifter som ikke evner å tiltrekke seg belønningsbasert folkefinansiering, er kanskje heller ikke gode kandidater for finansiering fra forretningsengler eller risikokapitalfond.
2.3 EGENKAPITALBASERT FOLKEFINANSIERING Egenkapitalbasert folkefinansiering brukes også i utviklingsfasen der det er behov for kapital for å bygge opp kompetanse (f.eks. salg og markedsføring), eller utvikle produkter.
Tradisjonell finansiering fra forretningsengler eller risikokapitalfond kan forskyve makten fra bedriftens gründere og over til noen få nye eksterne investorer, som først og fremst er ute etter å tjene penger. I tillegg til kapital tilfører slike investorer imidlertid også verdi til bedriften i form av erfaring og nettverk, og fyller på den måten et tomrom som er avgjørende for vellykket vekst.
Egenkapitalbasert folkefinansiering kan bringe inn et mangfold av investorer som drives av ulike motiver, fra en kombinasjon av følelsesmessige og økonomiske motiver, til rene finasielle motiver. Ved egenkapitalbasert folkefinansiering beholder bedriftens gründere og eksisterende aksjonærer normalt kontrollen. Som med forretningsengler og risikokapitalfond kan noen av de nye aksjonærene tilføre merverdi i form av erfaring og nettverk, selv om de ikke nødvendigvis har like omfattende entreprenørkunnskap. Etter hvert som markedet for egenkapitalbasert folkefinansiering utvikler seg, er det rimelig å anta at investormiksen forskyves i retning av mer økonomisk motiverte investorer, som tilfører færre fordeler enn det tradisjonelle investorer av typen forretningsengler og risikokapitalinvestorer ville ha gjort.
Tradisjonelle investorer fungerer også som gode ambassadører for sine porteføljebedrifter. En fordel med folkefinansiering er at man potensielt vil kunne få mange flere ambassadører for virksomheten. For bedrifter som sikter mot børsintroduksjon, vil egenkapitalbasert folkefinansiering også kunne bidra til å oppfylle krave
Gå til medietFolkefinansiering er ikke noe nytt - fenomenet har likhetstrekk med måten gründere tidligere har hentet støtte fra familie og venner. Forskjellen er at «vennene» i en folkefinansieringskampanje er folk du ikke kjenner, og de kommer gjerne fra hele verden. Folkefinansiering kombinerer de følelsesmessige insentivene som vanligvis forbindes med veldedighet og giverglede, med økonomiske investeringsmotiver som tradisjonelt forbindes med forretningsengler, risikokapitalfond og banker.
Folkefinansiering kan deles inn i tre hovedmodeller ut fra giverens motiv:
2 FOLKEFINANSIERINGENS POSISJONERING I BEDRIFTENS LIVS- OG FINANSERINGSSYKLUS 2.1 FINANSIERINGSSYKLUSEN I EN VIRKSOMHET Bedrifter benytter seg av ulike finansieringstyper og -kilder i løpet av sin livssyklus. Hvilke typer finansiering de velger er først og fremst avhengig av kapitaltilgang, risikonivå og kapitalkostnad.
Bedrifter i utviklingsfasen er naturlig nok mer risikoutsatte enn mer etablerte bedrifter siden bedriftens markedsposisjon er ukjent, man har negativ kontantstrøm, og balansen er svak. For bedrifter i utviklingsfasen er kapitaltilgangen tradisjonelt begrenset og relativt dyr, ettersom den vanligvis hentes inn som egenkapital. I denne fasen har etablererne vanligvis en svakere forhandlingsposisjon i arbeidet med å skaffe ekstern kapital, og de har tradisjonelt hatt færre alternativer for å skaffe finansiering.
Folkefinansering fyller delvis et tomrom i det tradisjonelle finansmarkedet som skyldes nettopp at bedrifter i utviklingsfasen har begrenset tilgang til kapital. Dette var mer merkbart i kjølvannet av den globale finanskrisen, spesielt for bedrifter med høyere risiko, og i segmentet med små og mellomstore bedrifter (SMB-segmentet) i de fleste land.
Ved å benytte seg av folkefinansiering får bedrifter tilgang til kapital som enten ikke er tilgjengelig via tradisjonelle kilder, som banker eller risikokapital, eller på generelt bedre betingelser (f.eks. lavere kostnad, færre begrensninger, mer kontroll), slik at det er mulig for flere entreprenører og bedrifter å nå et bredere spekter av investorer (eller sponsorer, som de ofte omtales i denne sammenhengen).
Kapital fra gründere, venner og familie er fortsatt den viktigste kilden til finansiering i bedriftens første etableringsfase (såkornstadiet). Folkefinansiering kan brukes på dette stadiet i syklusen, spesielt for visse produktkategorier som teknologi eller kunst, men markedet har utviklet seg fra å bidra med finansiering av idégjennomføring for entreprenører og oppfinnere, til å være et viktig markedsføringsverktøy i arbeidet med å teste, og skape, etterspørsel etter relativt ferdig utviklede produkter og tjenester.
2.2 BELØNNINGSBASERT FOLKEFINANSIERING Belønningsbasert folkefinansiering brukes først og fremst av B2C-bedrifter (bedrift til forbruker) i oppstartsfasen og i tidlige stadier i livssyklusen. Det er kanskje den mest disruptive modellen sammenliknet med tradisjonelle finansieringsmodeller, ettersom den i praksis innebærer finansiering med lave eller ingen finansieringskostnader. De største kostnadene for mottaker er forbundet med organisering og gjennomføring av selve folkefinansieringskampanjen og tilgang til plattformen, og disse beregnes vanligvis på grunnlag av innsamlet finansieringsbeløp.
Belønningsbasert folkefinansiering sikrer i praksis deler av arbeidskapitalen i bedriftens utviklingsfase som normalt forutsetter finansiering i form av egenkapital (grunnet risikoen for å mislykkes i denne fasen). En bonus med denne finansieringsformen er at den også sier noe om etterspørselen i markedet, og dermed reduserer det som vanligvis er et av de største risikomomentene for bedrifter på dette utviklingsstadiet. En vellykket finansieringskampanje er et solid tegn på positiv mottakelse i markedet. Slik fungerer den som en slags kommersiell selskapsgjennomgang som tester bedriftens eller produktets potensial i markedet.
Selv om belønningsbasert folkefinansiering kan komme i konkurranse med tradisjonelle alternativer, styrker dette alternativet også den tradisjonelle finansieringsverdikjeden ved at det fungerer som et investeringsfilter: B2C-bedrifter som ikke evner å tiltrekke seg belønningsbasert folkefinansiering, er kanskje heller ikke gode kandidater for finansiering fra forretningsengler eller risikokapitalfond.
2.3 EGENKAPITALBASERT FOLKEFINANSIERING Egenkapitalbasert folkefinansiering brukes også i utviklingsfasen der det er behov for kapital for å bygge opp kompetanse (f.eks. salg og markedsføring), eller utvikle produkter.
Tradisjonell finansiering fra forretningsengler eller risikokapitalfond kan forskyve makten fra bedriftens gründere og over til noen få nye eksterne investorer, som først og fremst er ute etter å tjene penger. I tillegg til kapital tilfører slike investorer imidlertid også verdi til bedriften i form av erfaring og nettverk, og fyller på den måten et tomrom som er avgjørende for vellykket vekst.
Egenkapitalbasert folkefinansiering kan bringe inn et mangfold av investorer som drives av ulike motiver, fra en kombinasjon av følelsesmessige og økonomiske motiver, til rene finasielle motiver. Ved egenkapitalbasert folkefinansiering beholder bedriftens gründere og eksisterende aksjonærer normalt kontrollen. Som med forretningsengler og risikokapitalfond kan noen av de nye aksjonærene tilføre merverdi i form av erfaring og nettverk, selv om de ikke nødvendigvis har like omfattende entreprenørkunnskap. Etter hvert som markedet for egenkapitalbasert folkefinansiering utvikler seg, er det rimelig å anta at investormiksen forskyves i retning av mer økonomisk motiverte investorer, som tilfører færre fordeler enn det tradisjonelle investorer av typen forretningsengler og risikokapitalinvestorer ville ha gjort.
Tradisjonelle investorer fungerer også som gode ambassadører for sine porteføljebedrifter. En fordel med folkefinansiering er at man potensielt vil kunne få mange flere ambassadører for virksomheten. For bedrifter som sikter mot børsintroduksjon, vil egenkapitalbasert folkefinansiering også kunne bidra til å oppfylle krave


































































































