AddToAny

FOLKEFINANSIERING I ETABLERINGSFASEN

FOLKEFINANSIERING I ETABLERINGSFASEN
SHEIL MALDE leder Deloittes nordiske komersielle team for selskapsgjennomgang (commercial due diligence) og er utdannet ingeniør fra University of Cambridge. Sheil har over 17 års erfaring fra strategi- og transaksjonsrådgivning til industrielle aktører og profesjonelle investorer.
1 HVA ER FOLKEFINANSIERING?



Folkefinansiering er ikke noe nytt - fenomenet har likhetstrekk med måten gründere tidligere har hentet støtte fra familie og venner. Forskjellen er at «vennene» i en folkefinansieringskampanje er folk du ikke kjenner, og de kommer gjerne fra hele verden. Folkefinansiering kombinerer de følelsesmessige insentivene som vanligvis forbindes med veldedighet og giverglede, med økonomiske investeringsmotiver som tradisjonelt forbindes med forretningsengler, risikokapitalfond og banker.

Folkefinansiering kan deles inn i tre hovedmodeller ut fra giverens motiv:



2 FOLKEFINANSIERINGENS POSISJONERING I BEDRIFTENS LIVS- OG FINANSERINGSSYKLUS 2.1 FINANSIERINGSSYKLUSEN I EN VIRKSOMHET Bedrifter benytter seg av ulike finansieringstyper og -kilder i løpet av sin livssyklus. Hvilke typer finansiering de velger er først og fremst avhengig av kapitaltilgang, risikonivå og kapitalkostnad.

Bedrifter i utviklingsfasen er naturlig nok mer risikoutsatte enn mer etablerte bedrifter siden bedriftens markedsposisjon er ukjent, man har negativ kontantstrøm, og balansen er svak. For bedrifter i utviklingsfasen er kapitaltilgangen tradisjonelt begrenset og relativt dyr, ettersom den vanligvis hentes inn som egenkapital. I denne fasen har etablererne vanligvis en svakere forhandlingsposisjon i arbeidet med å skaffe ekstern kapital, og de har tradisjonelt hatt færre alternativer for å skaffe finansiering.

Folkefinansering fyller delvis et tomrom i det tradisjonelle finansmarkedet som skyldes nettopp at bedrifter i utviklingsfasen har begrenset tilgang til kapital. Dette var mer merkbart i kjølvannet av den globale finanskrisen, spesielt for bedrifter med høyere risiko, og i segmentet med små og mellomstore bedrifter (SMB-segmentet) i de fleste land.

Ved å benytte seg av folkefinansiering får bedrifter tilgang til kapital som enten ikke er tilgjengelig via tradisjonelle kilder, som banker eller risikokapital, eller på generelt bedre betingelser (f.eks. lavere kostnad, færre begrensninger, mer kontroll), slik at det er mulig for flere entreprenører og bedrifter å nå et bredere spekter av investorer (eller sponsorer, som de ofte omtales i denne sammenhengen).

Kapital fra gründere, venner og familie er fortsatt den viktigste kilden til finansiering i bedriftens første etableringsfase (såkornstadiet). Folkefinansiering kan brukes på dette stadiet i syklusen, spesielt for visse produktkategorier som teknologi eller kunst, men markedet har utviklet seg fra å bidra med finansiering av idégjennomføring for entreprenører og oppfinnere, til å være et viktig markedsføringsverktøy i arbeidet med å teste, og skape, etterspørsel etter relativt ferdig utviklede produkter og tjenester.



2.2 BELØNNINGSBASERT FOLKEFINANSIERING Belønningsbasert folkefinansiering brukes først og fremst av B2C-bedrifter (bedrift til forbruker) i oppstartsfasen og i tidlige stadier i livssyklusen. Det er kanskje den mest disruptive modellen sammenliknet med tradisjonelle finansieringsmodeller, ettersom den i praksis innebærer finansiering med lave eller ingen finansieringskostnader. De største kostnadene for mottaker er forbundet med organisering og gjennomføring av selve folkefinansieringskampanjen og tilgang til plattformen, og disse beregnes vanligvis på grunnlag av innsamlet finansieringsbeløp.

Belønningsbasert folkefinansiering sikrer i praksis deler av arbeidskapitalen i bedriftens utviklingsfase som normalt forutsetter finansiering i form av egenkapital (grunnet risikoen for å mislykkes i denne fasen). En bonus med denne finansieringsformen er at den også sier noe om etterspørselen i markedet, og dermed reduserer det som vanligvis er et av de største risikomomentene for bedrifter på dette utviklingsstadiet. En vellykket finansieringskampanje er et solid tegn på positiv mottakelse i markedet. Slik fungerer den som en slags kommersiell selskapsgjennomgang som tester bedriftens eller produktets potensial i markedet.

Selv om belønningsbasert folkefinansiering kan komme i konkurranse med tradisjonelle alternativer, styrker dette alternativet også den tradisjonelle finansieringsverdikjeden ved at det fungerer som et investeringsfilter: B2C-bedrifter som ikke evner å tiltrekke seg belønningsbasert folkefinansiering, er kanskje heller ikke gode kandidater for finansiering fra forretningsengler eller risikokapitalfond.

2.3 EGENKAPITALBASERT FOLKEFINANSIERING Egenkapitalbasert folkefinansiering brukes også i utviklingsfasen der det er behov for kapital for å bygge opp kompetanse (f.eks. salg og markedsføring), eller utvikle produkter.

Tradisjonell finansiering fra forretningsengler eller risikokapitalfond kan forskyve makten fra bedriftens gründere og over til noen få nye eksterne investorer, som først og fremst er ute etter å tjene penger. I tillegg til kapital tilfører slike investorer imidlertid også verdi til bedriften i form av erfaring og nettverk, og fyller på den måten et tomrom som er avgjørende for vellykket vekst.

Egenkapitalbasert folkefinansiering kan bringe inn et mangfold av investorer som drives av ulike motiver, fra en kombinasjon av følelsesmessige og økonomiske motiver, til rene finasielle motiver. Ved egenkapitalbasert folkefinansiering beholder bedriftens gründere og eksisterende aksjonærer normalt kontrollen. Som med forretningsengler og risikokapitalfond kan noen av de nye aksjonærene tilføre merverdi i form av erfaring og nettverk, selv om de ikke nødvendigvis har like omfattende entreprenørkunnskap. Etter hvert som markedet for egenkapitalbasert folkefinansiering utvikler seg, er det rimelig å anta at investormiksen forskyves i retning av mer økonomisk motiverte investorer, som tilfører færre fordeler enn det tradisjonelle investorer av typen forretningsengler og risikokapitalinvestorer ville ha gjort.

Tradisjonelle investorer fungerer også som gode ambassadører for sine porteføljebedrifter. En fordel med folkefinansiering er at man potensielt vil kunne få mange flere ambassadører for virksomheten. For bedrifter som sikter mot børsintroduksjon, vil egenkapitalbasert folkefinansiering også kunne bidra til å oppfylle krave
Gå til mediet

Flere saker fra Magma

Da Benetton på 1990-tallet lanserte sine berømte - og beryktede - reklamekampanjer, var det ikke klærne som sto i fokus. Det var krig, sykdom og tabu.
Magma 15.10.2025
Denne artikkelen undersøker hvordan lojalitetsprogrammer i dagligvarehandelen i Norge, Storbritannia og Nederland varierer i strategisk utforming og evne til å skape kundeverdi.
Magma 15.10.2025
Mange virksomheter investerer i samfunnsansvar (CSR) som et ledd i omdømmebygging og differensiering, men nyere forskning indikerer at forbrukeres
Magma 15.10.2025
Lukt påvirker prestasjon og vår oppfatning av hverandre, ofte uten at vi er klar over det selv.
Magma 15.10.2025
Benetton vant verden med verdier. Nå kan standpunkt koste dyrt.
Magma 15.10.2025

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt