Magma
22.08.2017
- Vår største styrke og egenart er vår tilhørighet til NTNU, der vi kan trekke på tung kompetanse innen teknologi, samfunnsfag og humaniora. Vi har allerede en god teknologiprofil, som skal bygges ytterligere ut - for å møte fremtidens behov, sier dekan Monica Rolfsen.
ETTER EN omfattende prosess ble alle økonomi- og ledelsesmiljøene ved NTNU nylig samlet i et eget fakultet, NTNUs Fakultet for økonomi. Monica Rolfsen leder fakultetet, som åpnet i januar i år.
- Vi har alltid hatt studietilbud der vi har koplet teknologi, økonomi og ledelse. Dette kommer vi til å utvide ytterligere. Vi arbeider for eksempel med en ny mastergrad i regnskap og revisjon, med it og digitalisering som tyngdepunkt. Dette blir et moderne revisjonsstudium, og vi kan støtte oss på kompetanse og forelesere fra de andre fakultetene der vi trenger spisskompetanse, sier Rolfsen, som peker på at NTNU-miljøet har lang erfaring med å samarbeide på tvers av fagmiljøer.
- Det kommer nytt lovverk på flere felt: Revisorlov, Regnskapsførerlov, Aksjelov, Regnskapslov: Hvordan vil det påvirke kompetansekravene innenfor fagfeltet?
- Først av alt vil det nå kreves mastergrad for å oppnå revisortittel. Dette er en fornuftig utvikling, og i tråd med internasjonal praksis. Endringene i lovverket stiller krav til at de som allerede er utdannet søker ny kunnskap. Utdanningsinstitusjonene kan gjøre mer for å tilby etterutdanning innenfor disse feltene. For institusjonen viser disse endringene hvor viktig det er å ha sterke fagmiljøer som er i stand til å holde seg oppdatert, konkluderer Rolfsen.
MILJØENE MÅ HA EN KRITISK MASSE
Det nye fakultetet har omkring 3500 studenter, som igjen er del av et større og sammensatt fagmiljø.
- Med så mange studiesteder for øk.adm-fag, der mange er små: Har vi for mange masterstudier, og er alle tilstrekkelig gode?
- Strukturen med mange øk.adm-utdanninger har vært sånn siden 1970-tallet. Når det gjelder antall masterstudier innenfor øk.adm-området, slik som siviløkonomstudiet, har det blitt etablert mange slike studier i Norge de siste tiårene. Nå de
Gå til mediet- Vi har alltid hatt studietilbud der vi har koplet teknologi, økonomi og ledelse. Dette kommer vi til å utvide ytterligere. Vi arbeider for eksempel med en ny mastergrad i regnskap og revisjon, med it og digitalisering som tyngdepunkt. Dette blir et moderne revisjonsstudium, og vi kan støtte oss på kompetanse og forelesere fra de andre fakultetene der vi trenger spisskompetanse, sier Rolfsen, som peker på at NTNU-miljøet har lang erfaring med å samarbeide på tvers av fagmiljøer.
- Det kommer nytt lovverk på flere felt: Revisorlov, Regnskapsførerlov, Aksjelov, Regnskapslov: Hvordan vil det påvirke kompetansekravene innenfor fagfeltet?
- Først av alt vil det nå kreves mastergrad for å oppnå revisortittel. Dette er en fornuftig utvikling, og i tråd med internasjonal praksis. Endringene i lovverket stiller krav til at de som allerede er utdannet søker ny kunnskap. Utdanningsinstitusjonene kan gjøre mer for å tilby etterutdanning innenfor disse feltene. For institusjonen viser disse endringene hvor viktig det er å ha sterke fagmiljøer som er i stand til å holde seg oppdatert, konkluderer Rolfsen.
MILJØENE MÅ HA EN KRITISK MASSE
Det nye fakultetet har omkring 3500 studenter, som igjen er del av et større og sammensatt fagmiljø.
- Med så mange studiesteder for øk.adm-fag, der mange er små: Har vi for mange masterstudier, og er alle tilstrekkelig gode?
- Strukturen med mange øk.adm-utdanninger har vært sånn siden 1970-tallet. Når det gjelder antall masterstudier innenfor øk.adm-området, slik som siviløkonomstudiet, har det blitt etablert mange slike studier i Norge de siste tiårene. Nå de