Fagpressenytt

Rollene og bakgrunnen deres varierte, men alle mottok de samme korte utsagnene fra unge gutter og jenter som har sett sine foreldre gå fra hverandre. 80 psykologer, 24 stortingspolitikere, 37 lærere og 29 skilte foreldre leste og svarte på disse løsrevne minnene fra barna. I retur sendte de sine egne tanker.

På de neste to sidene kan du lese refleksjonene deres. På samme måte som for barna, er også de voksnes setninger personlige. Vi hører utdrag fra klasserommet, fra middagsbordet, fra gårsdagens terapitime og fra en egen gjenkjennelig barndom. Samtidig står svarene deres uten kontekst, de er fristilt forbindelser og ytre rammer. Slik åpner utsagnene for en inngang til det allmenne.

Sitatene er sammenstilt på tvers av personenes gruppetilhørighet for å forsterke forbindelsen til andre mennesker. Stemmen beholdes, men forenes likevel i et samlende tema, der også leseren inviteres inn.

Det som fortelles, angår oss. Enten fordi vi selv er barn av foreldre som har gått fra hverandre, fordi vi selv er disse foreldrene, eller fordi vi omgås barn, venner, familie og medmennesker som lever med og i slike brutte forbindelser.