Fagpressenytt

Sjelden har et teknologiområde skapt så mye interesse og så mange muligheter så vel som utfordringer og konkurranse som nettopp fintech. Årsaken er sammensatt, men det dreier seg hovedsakelig om en utjevning av styrkeforholdet mellom etablerte og nye aktører innen finansielle tjenester og de endringer dette medfører i landskapet. Dette er delvis drevet frem av ny og lettere tilgjengelig teknologi, og delvis som et resultat av ny regulering som EUs PSD2-direktiv, som krever at bankene åpner opp og tilgjengeliggjør data for tredjepartsaktører som har kunders samtykke.
Banker og finansinstitusjoner hadde lenge vært i en komfortabel posisjon, og de hadde konkurranse kun fra andre jevnaldrende i samme bransje. Vi har vel og merke hatt en del svært spennende gründerinitierte satsninger innen fintech tidligere i dette landet, for eksempel Payments og mCash, men dette var selskaper som på mange måter var forut for sin tid, og som hadde utfordringer med å bryte gjennom i en godt etablert bransje.
I 2015 begynte ting å endre seg. I Norden og videre utover var hjulene i bevegelse, og en bølge av nye aktører (snart kjent som fintechs) var på vei inn i markedet.

ET ØKOSYSTEM BLIR TIL
For mange av oss som jobber innen fintech-bransjen i Norge, var mai 2015 et slags vendepunkt. Norge fikk sitt første dedikerte fintech miljø da FintechFactory (nå TheFactory) etablerte seg i Oslo, som den første nordiske akseleratoren og inkubatoren med rent fokus på å akselerere nye oppstartsselskaper innen fintech sektoren. Dette var for mange aktører begynnelsen på etableringen av det vi nå kjenner som fintech-industrien i Norge. Som kjent er riktig tidspunkt en viktig faktor når man etablerer et selskap eller initiativ, og det var først rundt høsten 2015 og vinteren 2016 at ting virkelig begynte å endre seg - og mange nye norske fintech selskaper så dagens lys.
Nordea kastet seg også på fintech-bølgen og lanserte sitt første akseleratorprogram i Stockholm i samarbeid med Nestholma, med et oppstartsselskap fra Norge blant deltakerne den vinteren.
DNB lanserte omtrent samtidig sitt første skikkelige fintech-konsept Vipps, et konsept som i løpet av et par måneder ble en velkjent app som nå eies og brukes av 100+ banker, og som har blitt en kjærkommen app blant norske forbrukere. Bransjen har siden sett Vipps vokse fra en noe enkel, men effektiv direkte betalingsløsning mellom personer (peer-to-peer), til å bli en sentral aktør i alt fra regningsbetaling til handel og en ledende nordisk aktør i fintech-bransjen gjennom fusjon med BankID og BankAxept.
Oslo Fintech Hub ble etablert av IKT-Norge og TheFactory i 2017 for å bygge opp økosystemet rundt fintech-bransjen i Oslo. Parallelt har IKT-Norge jobbet for å bedre rammebetingelsene i bransjen og vært en pådriver for å få på plass en regulatorisk sandkasse for fintech i Norge. De etablerte videre Fintech Forum og FutureBank Forum som viktige møteplasser for fintechog bankbransjen i Norge, samt den årlige FutureBankkonferansen. NCE Finance Innovation har etablert sin fintech-industriklynge med hovedsete i Bergen og vært pådrivere for blant annet etableringen av en egen MBA-utdanning innen fintech på NHH, mens Trondheim har fått på plass fintech-inkubatoren F3 med tette bånd til NTNU-miljøet. Med andre ord - fintech-bransjen kom i gang på rekordtid og har kommet for å bli.
Gjennom de siste fire-fem årene har fintech hatt en enorm vekst i Norge og beveget seg fra rundt 30 fintech oppstartsselskaper i 2016 til 130+ i 2019, mye takket være en oppblomstring av nevnte fintech-miljøer og tilknyttede investormiljøer. Selv