Fagpressenytt

Den sterke veksten i forbrukslån har fått flere aktører til å uttrykke bekymring (Breivik, 2016; Finanstilsynet, 2016b). En rekke tiltak er nylig iverksatt for å begrense utviklingen og styrke forbrukervernet. Spesielt relevant er den nye gjeldsinformasjonsloven (Barne- og likestillingsdepartementet, 2016). I vår masterutredning så vi på finansinstitusjoners utlånspraksis for forbrukslån og vurderte hvordan praksisen blir påvirket av et gjeldsregister. Analysen tok utgangspunkt i kvalitativ datainnsamling fra syv forbruksbanker og fem storbanker. Våre funn viste at gjeldsregisteret vil styrke bankenes kredittvurderinger.
Ved slutten av arbeidet med vår masterutredning presenterte Finanstilsynet en rekke retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis. Disse ble derfor i begrenset grad inkludert i vårt arbeid, men de understøtter våre funn om at det er behov for strengere regulering på enkelte områder av dagens praksis.
Gjeldsregister har i lang tid vært etterspurt og omtales som et av de viktigste tiltakene for å sikre forsvarlig utlånspraksis (Finans Norge, 2017). Registeret skal inneholde all kredittgjeld og gjøre finansinstitusjoner i stand til å foreta bedre kredittvurderinger (Barne- og likestillingsdepartementet, 2016). Uten et gjeldsregister har ikke kredittytere adgang til å undersøke forbrukerens eksisterende gjeld, og det kan føre til innvilgelse av lån som ikke er forsvarlige - og en gjeldsbyrde som blir uhåndterlig. Det har vært reist spørsmål om gjeldsregisteret er tilstrekkelig for å håndtere gjeldsproblematikken, eller om det er andre aspekter ved bankenes utlånspraksis som også bør endres (Andersen & Lysba