M: Hva handler boka om?
D: Den presenterer fem måter å undersøke budskapet i tekster på: Diskursanalyse, idéanalyse, innholdsanalyse, retorisk analyse og historisk kildegransking (kap.2-6). I kapittel 1 kobler Bratberg tekstanalyse til vitenskapsteori og gir råd om hvordan boka bør leses. I kapittel 7 foretar han en slags sammenligning mellom de fem analysemåtene.
Hva ved boka var vanskelig å forstå for en samfunnsengasjert teolog?
M: Språket var av og til lite tilgjengelig, særlig når han skriver om sitt eget fagfelt. Hans eksempler passer for statsvitere: For meg som teolog er de ikke alltid like forståelige. Sånn sett passer boka etter min mening for en snevrere leserkrets, og ikke for samfunnsvitere generelt. Eksempelvis benytter han innforståtte begreper som nodalpunkt uten å forklare det. Boka har imidlertid adresse til et bredt forskerpublikum. For å nå det burde språket vært mer lettfattelig.
Hva i boka finner du nyttig i eget forskningsarbeid? I undervisningen din?
D: Først og fremst at boka beskriver en bredde av tekstanalytiske tilnærminger, tenkt inn i samfunnsfaglig kontekst. Noen av beskrivelsene kjenner jeg igjen fra egen metodeskriving i publisert stoff. Følgelig kunne den ha vært referert til i disse avsnittene. I mitt videre forskningsmetodiske arbeid med tekster vil boka kunne brukes slik. I forhold til undervisning i forskningsmetode vil boka bli henvist til, men neppe brukt som primær pensumlitteratur i min setting med studenter i vernepleie/psykisk helsearbeid.
M: Hvorfor ikke det?
D: Som du sa ligger eksemplene langt fra min faghverdag. Dessuten finner jeg boka utydelig på hvordan den beskriver det verktøyaktige om hvordan gå fram ved bruk av de ulike analysemetodene. Forfatteren har avfeid «oppskrifter» ved mer å vektlegge at leseren kontinuerlig skal reflektere rundt tekster og tenkemåter, og premissene for dette. Det tror jeg mange med forskningsinteresse alt gjør, men samtidig er de på jakt etter noe håndfast i forhold til fremgangsmåter. Her har boka sviktet, etter min mening. Dessuten savner jeg en oversikt som sammenstiller de fem tilnærmingene på deres hovedkjennetegn, likheter, forskjeller og deres primær