Politiforum
16.11.2017
Endelig skulle Norge få en grundig gjennomgang av om politiet burde bevæpnes eller ikke. Men nå kommer kritikken mot Bevæpningsutvalgets rapport: Den overser politifolks meninger, vektlegger ikke ansattes sikkerhet nok og er ikke egnet til å trekke konklusjoner.
Terror rammet Europa. Trusselvurderingene i Norge var hevet. Norsk politi var bevæpnet i frykt for angrep mot tjenestepersoner i politi og forsvar. Og debatten raste. Om vådeskudd, fryktskapende politi og hva som kunne regnes som reell terrorfare. Følelsene var sterke, faktaene var få.
- Nå er det for mange udokumenterte påstander om voldsspiraler, våpenkappløp og andre konsekvenser, sa daværende justis- og beredskapsminister Anders Anundsen for to år siden.
Etter at politiet hadde vært midlertidig bevæpnet i nesten et år, annonserte han at regjeringen ville sette ned et utvalg som skulle utrede bevæpningsspørsmålet. Da var det mange som ble lettet. «Endelig», tenkte fagforeninga og andre bevæpningsforkjempere. Endelig fikk man en mulighet til å skille snørr og bart, fakta fra følelser, og kanskje få et svar på om politiet burde være bevæpnet eller ikke.
De som ønsket et bevæpnet politi fikk en kalddusj. I rapporten konkluderte flertallet i Bevæpningsutvalget før sommeren med at politiet ikke bør bevæpnes. Men nå møter rapporten motstand fra en rekke tunge aktører i politiet.
I disse dager legger ulike deler av politiet siste hånd på sine høringsuttalelser til rapporten. Enkelte mener den er så svak metodisk, at den ikke er egnet til å ligge til grunn for noen beslutning rundt bevæpningsspørsmålet. Andre mener resultatet var forutbestemt.
OVERSER FAKTA
På Politihøgskolen (PHS) sitter landets politiforskere samlet. De vet hvordan man forsker, hva som er de riktige metodene. Politihøgskolens høringssvar til bevæpningsutvalgets rapport er underskrevet av rektor Nina Skarpenes. Det skinner tydelig gjennom hva som er PHS' syn på bevæpningsutvalgets rapport.
«I forbindelse med at forslag til ny våpeninstruks ble sendt på høring høsten 2014, der også bevæpningsspørsmålet ble tatt opp, svarte Politihøgskolen at vi ikke kunne se på daværende tidspunkt at bevæpningsspørsmålet var tilstrekkelig utredet. Etter en grundig gjennomgang av bevæpningsutvalgets rapport, har vi kommet til samme konklusjon i denne høringsrunden. », konkluderes det i høringssvaret.
PHS mener bevæpningsutvalgets rapport, der det anbefales at politiet ikke skal bevæpnes, ikke er tilstrekkelig for å konkludere i bevæpningsspørsmålet. PHS skriver at drøftelser og argumentasjon i en slik utredning må være så fullstendig og objektiv som mulig, men at utredningen har svakheter på dette området som gjør at den ikke har nok autoritet for å avgjøre bevæpningsspørsmålet.
I høringssvaret påpekes det at dette ikke betyr at man nødvendigvis ville kommet til en annen utvalget. Men utredningen «har svakheter både med hensyn til kildebruk, kildekritikk og bruk av metode». PHS mener blant annet Bevæpningsutvalget trekker for enkle konklusjoner i sammenligningen av Norge med andre land, overser fakta og naturlige kilder, samt unnlater å diskutere om utviklingstrekk i samfunnet totalt sett kan tale for eller mot bevæpning.
IKKE TATT HENSYN TIL HVA POLITIFOLK MENER
Blant kild
Gå til mediet- Nå er det for mange udokumenterte påstander om voldsspiraler, våpenkappløp og andre konsekvenser, sa daværende justis- og beredskapsminister Anders Anundsen for to år siden.
Etter at politiet hadde vært midlertidig bevæpnet i nesten et år, annonserte han at regjeringen ville sette ned et utvalg som skulle utrede bevæpningsspørsmålet. Da var det mange som ble lettet. «Endelig», tenkte fagforeninga og andre bevæpningsforkjempere. Endelig fikk man en mulighet til å skille snørr og bart, fakta fra følelser, og kanskje få et svar på om politiet burde være bevæpnet eller ikke.
De som ønsket et bevæpnet politi fikk en kalddusj. I rapporten konkluderte flertallet i Bevæpningsutvalget før sommeren med at politiet ikke bør bevæpnes. Men nå møter rapporten motstand fra en rekke tunge aktører i politiet.
I disse dager legger ulike deler av politiet siste hånd på sine høringsuttalelser til rapporten. Enkelte mener den er så svak metodisk, at den ikke er egnet til å ligge til grunn for noen beslutning rundt bevæpningsspørsmålet. Andre mener resultatet var forutbestemt.
OVERSER FAKTA
På Politihøgskolen (PHS) sitter landets politiforskere samlet. De vet hvordan man forsker, hva som er de riktige metodene. Politihøgskolens høringssvar til bevæpningsutvalgets rapport er underskrevet av rektor Nina Skarpenes. Det skinner tydelig gjennom hva som er PHS' syn på bevæpningsutvalgets rapport.
«I forbindelse med at forslag til ny våpeninstruks ble sendt på høring høsten 2014, der også bevæpningsspørsmålet ble tatt opp, svarte Politihøgskolen at vi ikke kunne se på daværende tidspunkt at bevæpningsspørsmålet var tilstrekkelig utredet. Etter en grundig gjennomgang av bevæpningsutvalgets rapport, har vi kommet til samme konklusjon i denne høringsrunden. », konkluderes det i høringssvaret.
PHS mener bevæpningsutvalgets rapport, der det anbefales at politiet ikke skal bevæpnes, ikke er tilstrekkelig for å konkludere i bevæpningsspørsmålet. PHS skriver at drøftelser og argumentasjon i en slik utredning må være så fullstendig og objektiv som mulig, men at utredningen har svakheter på dette området som gjør at den ikke har nok autoritet for å avgjøre bevæpningsspørsmålet.
I høringssvaret påpekes det at dette ikke betyr at man nødvendigvis ville kommet til en annen utvalget. Men utredningen «har svakheter både med hensyn til kildebruk, kildekritikk og bruk av metode». PHS mener blant annet Bevæpningsutvalget trekker for enkle konklusjoner i sammenligningen av Norge med andre land, overser fakta og naturlige kilder, samt unnlater å diskutere om utviklingstrekk i samfunnet totalt sett kan tale for eller mot bevæpning.
IKKE TATT HENSYN TIL HVA POLITIFOLK MENER
Blant kild
