Sverre V. Bjørnholt Arkivfoto: ILO
Det var desillusjon som preget folk flest da den blodige krigen endelig var over. På slagmarkene endte millioner av soldater og sivile sitt liv. En hel generasjon måtte bøte med livet. Krigen hadde tappet de delta k ende landene for stabil e forhold. Nasjonaløkonomiene lå i grus og den arbeidskrevende industrien var kjørt i senk for å holde liv i krigsmaskineriet. I tillegg utviklet det seg et politisk kaos med grunnleggende sosiale og teknologiske endringer.
Det var i Paris i de første vintermånedene i 1919 at seiersmaktene satte seg ned for å diskutere gjenoppbyggingen av ruinhaugen krigen hadde etterlatt seg. Før krigen hadde arbeidslivet vært preget av lange arbeidsdager, unger helt ned i fem årsalderen bak industrimaskiner og utstrakt nattarbeid også for kvinner. I tillegg var dødeligheten på grunn av usle forhold i arbeidslivet et problem som kostet mange liv.
TRYGGERE ARBEIDSLIV
Foruten krigserstatninger og nye grensedragninger, ble troen på sosial rettferdighet og tryggere arbeidsliv et sentralt diskusjonstema i håp om en varig fredsløsning. Sentrale politikere talte for å fjerne fattigdom, ulikhet,