Både her hjemme og ute i Europa jobbes det med å sikre sosiale rettigheter for frilansere. I praksis handler det om å behandle kunstnere, som driver sin virksomhet som enkeltpersonforetak eller aksjeselskap, som ansatte, eller, som kulturministeren velger å kalle dem, som «arbeidsfolk».
Det høres kanskje fint ut. Men det er langt fra så enkelt som det høres ut som.
Juridisk nøtt?
EU-kommisjonen foreslo nylig å gi såkalt selvsysselsatte (self-employed) rett til å inngå kollektive avtaler med sine oppdragsgivere. Kommisjonen er opptatt av å styrke posisjonen og rettighetene til en rekke grupper, ikke minst rettighetene til plattformarbeidere (som Foodora-arbeidere og liknende). Men også for kunstnere og kulturarbeidere.
Temaet diskuteres også i Norge. Det var, ifølge LO-sekretær Trude Tinnlund, sentral i både Delingsøkonomiutvalget og nå sist i Fougnerutvalget. Utvalget la i juni i fjor frem rapporten Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv - Utredning om tilknytningsformer og virksomhetsorganisering.
Nytt arbeidstakerbegrep
Fougnerutvalget la for øvrig også frem forslag til en ny definisjon av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven:
Med arbeidstaker menes i denne lov en hver som utfører arbeid underordnet en annen. Ved avgjørelse skal det blant annet legges vekt på om vedkommende stiller sin arbeidskraft til disposisjon,om det foreligger personlig arbeidsplikt, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll. Der det er rimelig tvil om klassifiseringen skal arbeidstakerforhold legges til grunn med mindre oppdragsgiver sannsynliggjør at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold.
- Denne definisjonen vil sikre at ansatte i plattformselskaper anses som arbeidstakere. For å styrke dette støtter LO at det også innføres en presumpsjonsregel som legger til grunn at alle er arbeidstakere og at det er arbeidsgiver som må bevise at det eventuelt ikke foreligger en ansettelse i tråd med loven.
Men hva med kulturfeltet?
Plattformarbeiderenes situasjon er sammenliknbar med mange arbeidsforhold på kulturfeltet. En endring for disse, enten i retning ansettelsesforhold eller styrking av rettigheter for næringsdrivende, vil dermed også kunne påvirke forholdene på kulturfeltet.
Dersom Fougnerutvalgets innstilling blir norsk lov, vil dette sannsynligvis være på plass innen EU får ferdigbehandlet sine prosesser. Tinnlund mener at man dermed vil være i forkant av EUs direktiv.
Hva betyr dette i så fall for norske kulturarbeidere, som i dag i stor grad er organisert som firmaer?
Det er fortsatt uklart. En mulighet, som ligger oppe i dagen, er at de fortsetter å være for eksempel enkeltpersonforetak, men at de gir fagforbundet de er medlem av, som for eksempel Creo, rett til å inngå en avtale på deres vegne om honorar. Motparten kunne man for eksempel tenke seg kunne vært Norske konsertarrangører.
Kommer ekspertutvalg
Samtidig som dette arbeidet i EU foregår har også regjeringen her til lands flagget en revisjon og gjennomgang av forholdene i arbeidsmarkedet. Herunder nettopp situasjonen for frilansere, ENK - og det man kan kalles falske ENK; fakturerende medarbeider som etter loven (sannsynligvis) skulle vært midlertidig eller fast ansatte.
Kultur- og arbeidsdepartementene sier de skal opprette et ekspertutvalg som skal finne ut hvordan kulturarbeidernes rettigheter kan styrkes.
Kulturministeren er opptatt av at kunstnere og andre kulturarbeidere skal behandles som arbeidsfolk og ikke som selvstendige næringsdrivende. Når det gjelder rettigheter vil Anette Trettebergstuen plassere dem på linje med ansatte.
- Kulturarbeidere er arbeidsfolk. Det er en selvfølgelig forutsetning for oss. I dag er det sånn at de som jobber i kulturbransjen ofte blir stående med lua i hånda og må tåle dårligere kår enn veldig mange andre. De kan bli spurt om ting som man ikke ville finne på å be andre om å gjøre, for eksempel å opptre for lite eller ingenting fordi det visstnok skal være så verdifullt for dem å bare vise seg fram, sier Trettebergstuen.
Store hull
Derfor vil hun prøve å oppjustere statusen til kulturarbeidere, selv om de har organisert virksomheten sin som et firma.
- Vi mener at statusen generelt, og de sosiale rettighetene spesielt, må heves fordi kulturfolk skal behandles som arbeidsfolk. Det er store hull i hvordan frilansere og selvstendige kulturarbeidere får ivaretatt sine rettigheter. Og det er dette vi nå må se på, sier kulturministeren.
Kulturdepartementet og arbeidsdepartementet varsler at de sammen skal sette ne
