Magma
27.10.2020
Covid-19 traff oss hardt i mars. Mange gjorde en fantastisk innsats for å holde hjulene i gang mens samfunnet ble nedstengt.
Helsevesenet var hvitkledde helter, og mange tok en risiko for at vi andre skulle få mat, transport og andre nødvendige behov dekket. Utdanningssektoren gjorde også sitt. På kort tid sørget de for kriseløsninger som gjorde at ingen ble hengende etter sin planlagte progresjon. Nå, et halvt år etter, er de samme kriseløsningene fortsatt i drift. Problemet er bare at de fungerer dårlig som langsiktige løsninger, og er mer krise enn løsning.
Pandemien har ført til at universiteter og høyskoler i Norge gjennomfører mesteparten av undervisningen på nett. Endringen ble foretatt raskt, den løste et kortsiktig problem og tar hensyn til smittevernet. Denne endringsviljen var veldig bra for en kortsiktig løsning, men når man nå omtaler det som digital undervisning, er det på tide å heise varselflagget.
Dagens løsning er i stor grad å legge ut eller gjennomføre forelesninger over nett. Det kan knapt kalles en innovasjon. Det er en gru
Gå til medietPandemien har ført til at universiteter og høyskoler i Norge gjennomfører mesteparten av undervisningen på nett. Endringen ble foretatt raskt, den løste et kortsiktig problem og tar hensyn til smittevernet. Denne endringsviljen var veldig bra for en kortsiktig løsning, men når man nå omtaler det som digital undervisning, er det på tide å heise varselflagget.
Dagens løsning er i stor grad å legge ut eller gjennomføre forelesninger over nett. Det kan knapt kalles en innovasjon. Det er en gru