Fagpressenytt

... I tillegg til visse arvelige komponenter kan velkjente risikofaktorer for hjerte/kar-sykdom også ha betydning. På den andre siden kan utdanning og krevende arbeidsoppgaver virke beskyttende. Data fra epidemiologiske studier og intervensjonsstudier tyder på at både fysisk aktivitet og mentale utfordringer er av betydning for å bevare den kognitive evnen. For norske tannleger kan perioden etter yrkesaktiv alder være opp til 30 år med stigende risiko for demens. Det foreligger ingen data om forekomsten av demens i denne yrkesgruppen, men det er rimelig å anta at tannleger kan dra nytte av sin utdannelse og sine krevende arbeidsoppgaver for å beholde mental kapasitet, særlig dersom fysisk aktivitet og mentale utfordringer fortsettes ut over i pensjonsalderen. Andelen eldre er sterkt økende. Bare de siste 15 årene har levealderen i Norge steget fra 76 til 80 år for menn og fra 81 til 84 år for kvinner. Det totale antall demensrammede personer er anslått til 70 - 80 000 og stiger med levealderen. Ifølge Folkehelserapporten 2014 varierer utbredelsen av demens fra 1,6 % tidlig i sekstiårene til over 40 % i gruppen over 89 år med et gjennomsnitt på 6,9 % for alle over 60. Noen flere kvinner enn menn over 60 år får demens (1). Det følgende er et forsøk på å trekke frem noen hovedpunkter om utvikling og forebygging av demens og antyde hvordan slike problemstillinger kan ha profesjonell og personlig relevans for tannleger.

Forfatter
Nils Jacobsen, professor emeritus. Nordisk Institutt for odontologiske materialer (NIOM as)
Hva er demens?
Demens er fellesbetegnelsen på flere somatiske hjernesykdommer som fører til problemer med hukommelse, og etter hvert evne til planlegging og abstrakt tenkning. Demens viser seg i nedsatt kommunikasjonsevne og vanskeligheter med å opprettholde sine ferdigheter. Tilstanden fører til redusert innsikt og dømmekraft. Følelsesliv og sosial atferd svikter, og evnen til å fungere i dagliglivet går tapt. En slik utvikling skyldes konkrete patologiske prosesser i hjernevev, men den kliniske diagnosen baseres på psykologiske tester og samtaler med pårørende. Det er et krav at tilstanden må ha vedvart mer enn seks måneder (2).

Typer av demens
Den hyppigste formen for demens (ca. 60 %) er Alzheimers sykdom. Det finnes en sjelden type Alzheimers som opptrer i ung alder, men den vanligste typen opptrer først etter 60årsalderen. Tidlig utsatte områder av hjernen er tinninglappen og hippokampus, som styrer blant annet hukommelse og innlæring. Senere affiseres parietallappen og det kortikale området av hjernen (figur 1). Histologi av hjernevev fra Alzheimerpasienter viser både intracellulære fiberfloker og ekstracellulære plakk av beta amyloid protein som har mistet sin form. Rundt slike plakk oppstår inflammasjon og nevroner går tapt. Reduksjon av viktige signalsubstanser som acetylkolin er også med i bildet (3). Sammenhengen mellom amyloide avleiringer i hjernevev og kognitiv svekkelse kan påvises in vivo ved en kombinasjon av kognitive tester, ikke-invasive avbildningsteknikker av hjernevev og undersøkelse av cerebrospinalvæske (4). Det er et innslag av arvelighet ved Alzheimers koplet til svikt i epsilon 4 allélen av det genet på kromosom nr. 19 som styrer produksjon av apolipoprotein E (APOE). Siden dette proteinet hjelper med å fjerne amyloide aggregeringer i hjernevev, bidrar svikten til opphopning av ekstracellulært plakk. Nedarving av denne genvarianten representerer derfor øket risiko for Alzheimers, særlig om den nedarves fra begge foreldre (1,5). Men de primære årsakene til Alzheimers sykdom er fremdeles uklare.
Den nest hyppigste formen er vaskulær demens (ca. 20 %) som oppstår ved oksygenmangel, aterosklerose, blodpropper eller blødninger i hjernen. Det finnes en god del vitenskapelige indikasjoner for at denne formen for demens har sammenheng med hjertekarsykdom.
En tredje form for demens (ca. 15 %) er knyttet til opphopning av såkalte Lewy-legemer bl.a. i deler av hjernen som kontrollerer bevegelse og bearbeiding av synsinntrykk. Årsaken til denne formen for demens er uklar. Lewy-proteinene er forskjellig fra de man finner ved Alzheimers og den patologiske histologien annerledes, men symptomatikken kan være nokså lik. En viktig for-
Faktaboks
Noen psykologiske tester ved vurdering av Alzheimers, etter referanse 21
1. Klokketesten
Personen får et papir med en sirkel med verbal instruksjon om å tegne opp samtlige siffer i urskiven og deretter sette viserne riktig på et bestemt tidspunkt. Ofte brukt ved fornyelse av førerkort for eldre.

2. Verbal flyt-test
Nevne så mange ord som mulig av en bestemt kategori på 1 minutt. Testen kan være fonetisk (ord med én bestemt forbokstav) eller semantisk (ord for bestemte ting, f.eks dyr).

3. Mini Mental State Examination (MMSE)
Test med 30 oppgaver som omfatter orientering i tid og sted og evne til å gjenta navn og setninger, sette navn på ting, stave ord baklengs og utføre praktiske oppgaver. En poengsum på 28-30 bedømmes som normalt. Kognitiv svekkelse bedømmes etter størrelsen på poengsummen, der lavere poengsum indikerer ster