Et studieprogram er inndelt i ulike fag. Hvert fag har sine mål for hva studentene skal lære - hvilket læringsutbytte de skal oppnå - og er derfor tatt hånd om av spesialiserte lærerkrefter. Målsettingen er at samspillet mellom fagene skal gi studentene en helhetlig utdanning. Men hvordan sikrer man egentlig en helhetlig utdanning? I et utviklingsprosjekt har vi sett nærmere på to fag i «Kandidatstudiet i utøving - klassisk» ved Norges musikkhøgskole: gehørtrening og hovedinstrument trompet. Vi stilte følgende spørsmål: Hvordan er samspillet mellom disse to fagene i utdanningen? Er noe av innholdet i fagene felles, og hvor går i så fall grenselinjene mellom fagene? Er det mulig å skyve på disse faggrensene? I prosjektet har vi blant annet observert hverandres undervisning, intervjuet studenter, og diskutert i prosjektgruppa.
Fag med felles mål, men ulik utforming og status
Et av kjennetegnene på utøvende musikkutdanning er at den faglige helheten dekker ett kunnskapsområde - musikk. I et studieprogram deles musikk opp i mange fag, for eksempel hovedinstrument, biinstrument, gehørtrening, satslære, musikkhistorie og så videre. Disse er det vanlig å dele inn i kategoriene «utøvende fag» og «støttefag». Innenfor høyere musikkutdanning har en slik inndeling lang tradisjon, men det gir fagene ulik status, og vår erfaring er at det bidrar til at vi opplever fagene som nokså atskilte - til tross for at formålet om sammenheng er helt eksplisitt i studieplanen.
Måten fagene undervises på er forskjellig. I hovedinstrument tilbys studenten hovedsakelig individuell undervisning, og innholdet i faget preges i stor