Fortellingene følges av faglige drøftinger der ungdommenes opplevelser knyttes sammen med kunnskaper om overgrep og forskning på hvordan overgrep gjøres kjent. De faglige temaene som er valgt er alle viktige temaer som kan bidra til synliggjøring og gyldiggjøring av overgrep mot barn. På denne måten er boka også blitt et eksempel på et meget interessant og nyttig kvalitativt forskningsarbeid som i bokform kommer både fagfeltet og privatpersoner som er opptatt av problematikken til gode.
BOKA ER blitt en klok bok som handler om å forsøke å forstå og å sette seg inn i barn og ungdoms situasjon. Det er en bok der forfatteren har valgt å forholde seg til avdekkingsprosessen fra det utsatte barnets ståsted. Jeg synes også det er en klok bok fordi hun lar oss titte inn i en mangfoldig virkelighet uten å la seg friste til å forsøke å finne nye «oppskrifter» på hvordan vi (både som fagpersoner og som privatpersoner) bør forholde oss. Hun viser oss i stedet mange veier ut av fortielsen, som hun kaller det.
Målsettingen med boka er å ta utgangspunkt i de overgrepsutsatte barnas fortellinger for så å gi et samlet, om enn komplekst bilde av forhold som kan ha betydning for om overgrepsrelasjonen blir kjent eller ikke. Boka er inndelt i 10 kapitler hvorav det første gir en kort innføring i kunnskapsstatus på temaet avdekking av seksuelle overgrep mot barn. Det andre kapitlet inneholder de teoretiske perspektiver som etter forfatterens mening er de mest sentrale for forståelsen av seksuelle overgrep mot barn generelt, og for forståelsen av avdekking av overgrep spesielt. Dette gjelder kulturperspektivet, relasjonsperspektivet og betydningen av «en tredje part». Kapitlene 3-9 er bokas hoveddel. Ungdommenes fortellinger er blitt anonymisert, omskrevet og redigert etter bokas formål. Og resultatet presenteres så i form av syv fiktive ungdommers fortellinger. Hver av disse fortellingene har viktige budskap vi bør lytte til. I bokas 10. og siste kapittel gir forfatteren oss innsikter som er kommet fram og gjort tydelig gjennom de syv fortellingene.
AVDEKKING OG bruken av begrepet tas opp i bokas første kapittel. Hun beskriver hvordan man legger ulike meninger til grunn, og konkluderer med at hun i denne boka velger å bruke den vide og unyanserte definisjonen. Hennes problematisering av begrepet er nyttig for egen bevisstgjøring av begrepets innhold. Og for forståelsen av C.S. Lewis' ord i: «The Chronicles of Narnia» (2005): «For what you see and hear depends a good deal on where you are standing: it also depends on what sort of person you are». Forståelsen av begrepet avhenger med andre ord blant annet av om du ser avdekking av overgrep ut fra et juridisk, psykologisk eller medisinsk perspektiv.
SENTRALE PERSPEKTIVER tas opp i kapittel 2. Hun skriver om kulturperspektivet og tar blant annet opp samfunnets ambivalens ved at man på den ene siden til en viss grad aksepterer seksualisering av barn og barndom, samtidig som man fordømmer at voksne benytter seg av barn til seksuell tilfredsstillelse. Dette er et tema som på ulike vis fortsatt er tabubelagt i vår kultur. Forfatteren skriver i det videre godt og informativt om tabuiserte traumeopplevelser. Hennes fokusering også på relasjonsperspektivet tydeliggjør forståelsen av at seksuelle overgrep både handler om konkrete overgrepshandlinger og om relasjonen mellom barnet og den som forgriper seg. Hun refererer her til kjent og sentral kunnskap om relasjonen som en subjekt-objekt-relasjon, en maktrelasjon, en seksuell relasjon, en svikefull relasjon og en hemmelig relasjon. Hun avslutter kapitlet med at barn er avhengige av andre menneskers - en «tredje parts» - aktive initiativ for at overgrep mot dem skal bli kjent.
Kapitlene 3-9 er som sagt bokas hoveddel. Hvert kapittel inneholder en ungdoms fortelling og de faglige refleksjonene rundt sentrale temaer.
Anettes fortelling dreier seg om en spontan avdekking som umiddelbart blir fulgt opp av og reagert på av mor. Forfatteren bruker fortellingen til å reflektere over hva det var som gjorde avdekkingen mulig. Hun trekker inn både erfarings- og forskningsbasert kunnskap som viser at barn både bevisst og ubevisst «legger ut tegn» på overgrep til voksne, samt gjør sine risikovurderinger med hensyn til om de vil fortelle om sin livssituasjon eller ikke. Forskning viser også at overgrep kan bli kjent dersom barnet gis anledning til, ser en hensikt med, og tilbys sammenhenger hvor det er mulig å fortelle. Barn legger ut «gulltråder» for å formidle hvordan de har det. I denne fortellingen er det en mor som avdekker overgrep begått av Anettes far. Og forfatteren reflekterer dermed over kunnskaper om mødre i familier med incest.
BEATES FORTELLING dreier seg om en trinnvis avdekking. Beate som gikk i 9.-10. klasse, og som etter «hendelsen» forandret seg momentant uten at noen skjønte sammenhengen, heller ikke Beate selv. Veien fram til avdekking gikk gjennom mange trinn: venninne, mor, lege og terapeut. I de faglige ettertankene påpekes likhetstrekk med fasene: benektelse, nølende avdekking, aktiv avdekking, benektelse og re-stadfestelse. Beates psykiske og fysiske reaksjoner gir assosiasjoner til kunnskaper om traumer, og forfatteren skriver da også godt og oversiktlig om traumer og om tabuiserte traumer. Kapitlet avsluttes med betydningen av en tredje part som avgjørende for avdekking av overgrep.
Celines fortelling dreier seg om avdekking i barnets regi. Celine fortalte det første gang til moren da hun var syv år. Senere fortalte hun andre mennesker om farens overgrep ved fire anledninger før noen tok henne på alvor først flere år senere. Celines fortelling om overgrep utløste politianmeldelse, omsorgsovertakelse og flytting i fosterhjem. Foreldre og søsken flyttet til en annen kant av landet. Uten noe forvarsel og beskjed var de bare borte. Foreldrene ønsket ikke kontakt med henne. I dette kapitlet tar forfatteren opp fagfolks følelsesmessige reaksjoner på mistanke og fortellinger om seksuelle overgrep. I stedet for å fordømme reaksjoner som fremmer usynliggjøring og ugyldiggjøring søker forfatteren her å forklare dem ut fra de særtrekk som preger fenomenet seksuelle overgrep, og henviser til fagfolks mestrings- og overlevelsesstrategier. Strategier som fagfolk benytter seg av mer eller mindre bevisst. Forfatteren hevder blant annet at de følelsesmessige reaksjoner som følger av arbeid med mishandlings- og overgrepssaker, kan forstås og forklares som en av dette feltets store faglige utfordringer. I dette kapitlet løfter forfatteren også fram ungdommenes fortellinger om møter mellom barn og ansatte i barneverntjenesten, politi/rettsvesen og barneavdeling ved sykehus og terapeuter. Her finner vi mye interessant stoff som alle faggruppene kan lese med stort utbytte.
DANIELS FORTELLING handler om avdekking i det offentliges regi. Her presenteres vi for historien om Daniel som seks år gammel opplevde, helt uventet og plutselig, at barnevern og politi intervenerte på såkalt anbefalt måte der det er mistanke om incest, og der barn fortsatt bor sammen med mistenkte overgriper. Daniels historie aktualiserer en rekke temaer inkludert lovverk og ulike etaters ansvar og rolle. I dette kapitlet løftes både faglige, etiske, metodiske og juridiske dilemmaer fram. Forfatteren har også et stort avsnitt om barnevern og politi. Om akutt intervenering og om avdekkingssamtaler med
