Fagpressenytt

... sammenhenger gi et vel så godt grunnlag for å utforme og teste årsaksforklaringer. Øivind Bratbergs bok Årsaksforklaringer i kvalitativ analyse er så vidt jeg vet den første som tar opp dette temaet på norsk. Boken er vel verdt å lese for den som ønsker å undersøke årsaksforklaringer basert på kvalitative studier. Den har også noen begrensninger det er verdt å påpeke.

BOKEN ÅPNER med å gi et overblikk over hva årsaksforklaringer innebærer i samfunnsvitenskapene. Videre presenterer han tre sentrale kvalitative tilnærminger eller forskningsdesign som, i varierende grad, kan knyttes til et forklarende eller årsaksforklarende siktemål: prosessporing, kongruensanalyse og komparativ analyse. Deretter drøfter Bratberg årsaksforklaringer gjennom tekstanalyse og intervjuer. Det hele (forskningsdesign og metoder) knyttes så sammen i et utmerket og oppklarende kapittel 7 med tittelen Gode og mindre gode årsaksforklaringer.
Bratberg behandler først og fremst spørsmålet om hvordan å etablere og undersøke årsaksforklaringer innenfor ulike kvalitative forskningsdesign. Men parallelt med dette finner en også kritiske drøftinger av i hvilken grad ulike kvalitative forskningsdesign et egnet som utgangspunkt for årsaksanalyser.

ET PRESSERENDE spørsmål er hva man legger i begrepene forklaring og årsaksforklaring. Som Bratberg påpeker er ikke forklaring uten videre det samme som årsaksforklaring. For det første finnes det ulike typer forklaringer. En vanlig inndeling av forklaringer skiller mellom årsaksforklaringer, formålsforklaringer og funksjonsforklaringer (se f.eks. Elster, 1983). Årsaksforklaringer viser til årsaker som det ikke ligger noen menneskelig vilje bak. Formålsforklaringer viser til årsaker som har en mening eller hensikt. I funksjonsforklaringer er årsakene de funksjonene som det fenomenet vi skal forklare fyller i et (sosialt) system.
Problemet er at det ofte ikke er enkelt å skille mellom disse i konkrete samfunnsanalyser. Tilfredsstillende årsaksforklaringer av sosiale fenomener vil måtte trekke inn mening og formål. Sosiale ideer, verdier og normer kan forklare utfall, men er disse årsaksforklaringer eller formålsforklaringer? Bratberg trekker for eksempel fram to mulige forklaringer på framveksten av reformer i EU: strategisk tilpasning og internasjonal sosialisering. Er disse årsaksforklaringer eller meningsforklaringer, eller en kombinasjon? Min tolkning er at Bratberg opererer med et vidt begrep om årsaksforklaring som inkluderer meningsforklaringer, og det tror jeg er et fornuftig grep.

BRATBERGS BEGREP om forklaring peker imidlertid langt videre enn dette. I henhold til Det norske akademis ordbok (NAOB.no) kan forklare defineres som å gjøre tydelig eller forståelig. Å gi innblikk i individers forståelser, fortolkninger og virkelighetsoppfatninger (som kan lede til handling) og forståelse av kulturelle forestillinger, verdier og normer kan dermed også betraktes som forklaring. Bratberg påpeker at «årsaksforklaring i vid forstand er likevel hva vi ofte forsøker oss på», men en tvetydighet henger ved gjennom deler av boken: Er det årsaksforklaring i vid forstand eller forklaring i vid forstand som omhandles? Dette gjelder særlig i behandlingen av kongruensanalyse og i kapittelet om tekstanalyse. Kapittel 7, som skiller mellom hvorvidt metodene egner seg til «forklaring som tolkning og utlegning av mening» eller «forklaring gjennom å identifisere en årsaksforbindelse», klarer likevel noe opp i dette. Etter min mening burde det vært presisert tydeligere fra starten av at forskningsdesign og metoder blir drøft