Magma
12.12.2017
REDDE LIV OG LINDRE NØD ER LEGER UTEN GRENSERS VISJON, SÅ HVA I ALLE DAGER SKAL DE MED ØKONOMER SOM DEG OG MEG?
Etter å ha fullført masteroppgaven min ved Norges Handelshøyskole (NHH) tenkte jeg mye på problemene verden står overfor. Jeg ønsket virkelig å gjøre noe, men var usikker på hvordan kunnskapen og utdannelsen min kunne komme til nytte.
Derfor ble jeg overrasket da jeg etter et par år i arbeidslivet forstod at min bakgrunn med finans og ledelse, språkkompetanse og erfaring fra andre kulturer faktisk passet godt til behovet i Leger Uten Grenser. Jeg søkte om å bli feltarbeider, og etter en veldig interessant og grundig rekrutteringsprosess fikk jeg stillingen som leder for økonomi og personal i et av våre cirka 400 prosjekter.
Mitt første oppdrag var i 2013 i Den sentralafrikanske republikk, et land få har hørt om her i Norge. Jeg ankom hovedstaden Bangui to uker etter et statskupp som de færreste vet om, ettersom media her hjemme skriver lite om landet. Leger Uten Grenser anser Den sentralafrikanske republikk som en av verdens glemte kriser, med enorme humanitære problemer, et svakt styresett, konflikt, mangel på grunnleggende helsehjelp - hele pakka.
De fleste andre hjelpeorganisasjonene hadde nylig evakuert landet. I tillegg til de åpenbare problemene og usikkerheten rundt en væpnet konflikt hadde alle bankene i landet stengt. Vi var nødt til å drive en kompleks organisasjon i en uoversiktlig situasjon basert på kontanter. Dette var en av de største utfordringene da jeg ankom, og det forble et stort problem de neste månedene.
GLEMTE MENNESKER PÅ ET GLEMT STED
Prosjektet jeg jobbet i, lå i byen Ndele i den nordøstlige delen av landet, nær grensen til Tsjad og Darfur i Sudan.
Det var enten to timers flytur med Leger Uten Grens
Gå til medietDerfor ble jeg overrasket da jeg etter et par år i arbeidslivet forstod at min bakgrunn med finans og ledelse, språkkompetanse og erfaring fra andre kulturer faktisk passet godt til behovet i Leger Uten Grenser. Jeg søkte om å bli feltarbeider, og etter en veldig interessant og grundig rekrutteringsprosess fikk jeg stillingen som leder for økonomi og personal i et av våre cirka 400 prosjekter.
Mitt første oppdrag var i 2013 i Den sentralafrikanske republikk, et land få har hørt om her i Norge. Jeg ankom hovedstaden Bangui to uker etter et statskupp som de færreste vet om, ettersom media her hjemme skriver lite om landet. Leger Uten Grenser anser Den sentralafrikanske republikk som en av verdens glemte kriser, med enorme humanitære problemer, et svakt styresett, konflikt, mangel på grunnleggende helsehjelp - hele pakka.
De fleste andre hjelpeorganisasjonene hadde nylig evakuert landet. I tillegg til de åpenbare problemene og usikkerheten rundt en væpnet konflikt hadde alle bankene i landet stengt. Vi var nødt til å drive en kompleks organisasjon i en uoversiktlig situasjon basert på kontanter. Dette var en av de største utfordringene da jeg ankom, og det forble et stort problem de neste månedene.
GLEMTE MENNESKER PÅ ET GLEMT STED
Prosjektet jeg jobbet i, lå i byen Ndele i den nordøstlige delen av landet, nær grensen til Tsjad og Darfur i Sudan.
Det var enten to timers flytur med Leger Uten Grens
