Ungdomsforestillingen Mamarina fremføres bare dager før at den norsk-kenyanske elektronika-duoen Unganisha slapp debut-EPen: Kucheza.
Publikummet er foreløpig større i Kenya enn i Norge. Mamarina er på innsalgstadiet til skoleturneer. Men hvordan jobber man med en forestilling der musikksjangeren de skaper hverken er etablert her eller der?
Kontekst møter dem i Bernt Isak Wæstads studio på Adamsstua. Ommes har for andre gang på kort tid tilbragt tre uker i landet for å spille live, spille inn nytt materiale og generelt arbeide med deres mange prosjekt.
Organisk, digital vekst
De møttes for første gang i Nairobi, Kenya i 2016. Wærstad, som er musiker, lydkunstner, programmerer og instrumentdesigner med master i musikkteknologi fra NTNU støtter et barnehjem i Mombasa, og har tilbragt mye tid i landet. Men det var først da han via venner møtte Ommes noe musikalsk arbeid skjedde for ham der.
Ommes er tradisjonsmusiker, sanger, låtskriver og visuell kunstner. Hun spiller dessuten orutu - en én-strengs fele.
- Vi planla ikke å samarbeide. Men vi begynte å sende hverandre musikalske ideer, og etter hvert begynte det å likne på noe mer, uten at vi hadde noe egentlig mål med det vi gjorde, sier Wærstad.
Veien mot det som nå er duoen Unganisha ble dermed til på det Wærstad kaller organisk vis. Spillejobber i 2019 ledet så til booking på Bylarm, hvor de spilte i 2020. Unganisha var dermed et av mange band som mistet momentum da verden stengte ned under to uker etter at bransjefestivalen gikk av stabelen.
