Bedre Skole
25.11.2016
En systematisk kunnskapsoversikt viser at fysisk aktivitet blant unge har effekt for deres fysiske helse. Men hittil har det vært vanskelig å påvise tilsvarende effekter på psykisk helse, læringsmiljø og læringsutbytte. Basert på den kunnskapen man har så langt, skal det nå forskes på hva som skjer når man innfører mer fysisk aktivitet i norske ungdomsskoler.
Kan økt fysisk aktivitet i skolen bedre skolens læringsmiljø og elevenes helse og læringsutbytte? For å kunne svare på dette spørsmålet har Kunnskapssenter for utdanning utarbeidet en systematisk kunnskapsoversikt (Lillejord mfl. 2016). Den brukes som kunnskapsgrunnlag i et prosjekt rettet mot ungdomsskolen som er initiert av Kunnskapsdepartementet og ledes av Utdanningsdirektoratet. Her presenteres bakgrunnen for prosjektet og resultatet av den systematiske kunnskapsoversikten.
Man anslår, på verdensbasis, at 80 prosent av de unge er for lite fysisk aktive. For mye stillesitting bidrar til økt fedme blant barn og ungdom, og stadig mer forskning dokumenterer hvor negativ denne utviklingen er, både samfunnsøkonomisk, for folkehelsen og for den enkeltes opplevelse av livsmestring. At denne globale trenden også gjelder Norge, bekymrer politikerne. Skolen peker seg ut som et sted hvor det er mulig å nå mange barn og unge - og skolens infrastruktur egner seg dessuten for utprøving av tiltak. Utfordringen blir å finne ut hvordan fysisk aktivitet kan bli en naturlig, integrert del av skoledagen slik at det kan fremme elevenes helse og læring og legge grunnlaget for gode vaner som kan vare hele livet.
Inaktivitet som globalt helseproblem
Fysisk inaktivitet betraktes nå som en helsemessig risikofaktor på lik linje med røyking, høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Tendensen til mer stillesitting og mindre fysisk aktivitet ser ut til å øke, noe som for den enkelte både kan gi dårligere fysisk og psykisk helse, og dermed svekket livskvalitet. Samtidig som fysisk inaktivitet kan gi en lang rekke problemer, viser forskning at fysisk aktivitet også forhindrer utvikling av ulike lidelser. Fysisk aktivitet ser med andre ord ut til å virke både proaktivt og reaktivt. Hittil har mye forskning på området vært rettet mot voksne, og noen studier har undersøkt barn, men det har vært svært liten oppmerksomhet om ungdom. Det er et paradoks når man tar i betraktning at det er i ungdomstiden deltakelse i organisert idrett avtar, og at det er i denne perioden de fleste legger seg til vaner som de beholder resten av livet. Gode og sunne livsvaner etableres i ungdomstiden. Også på dette området ser det altså ut som om tidlig innsats har betydning for et vellykket resultat.
En slik situasjonsbeskrivelse får politikerne til å rette sin oppmerksomhet mot skolen, hvor barn og unge tilbringer store deler av dagen. Politikerne ønsker å vite om det er mulig å få mer fysisk aktivitet inn i skolen - og om det beste er å innføre flere timer kroppsøving, innrette undervisningen i kroppsøving på en annen måte, integrere fysisk aktivitet i friminuttene - eller i undervisningen i andre fag enn kroppsøving. De siste tiårene har det blitt satt i gang mange tiltak, uten at det ser ut til å ha fått bukt med problemene. Ettersom politikerne i dag er innstilt på å arbeide kunnskapsbasert, trenger de kunnskap både fra forskning og erfaring, og det blir opp til forvaltningen å fremskaffe et bredt og relevant kunnskapsgrunnlag. Både helse- og utdanningsmyndighetene er opptatt av å få mest mulig informasjon om hvilke praksiser det er enighet om fungerer best - samtidig som de vil ha oppsummert forskning om kjennetegn ved god praksis.
Hva som er gjort de siste 10-15 årene
Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge, ble fulgt opp i regjeringens Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 Sammen for fysisk aktivitet, som varslet en nasjonal mobilisering for bedre folkehelse. I St.meld. nr. 16 (2006-2007) ... og ingen sto ig jen. Tidlig innsats for livslang læring drøftes hvordan institusjonalisert utdanning kan bidra til å redusere sosiale helseforskjeller, innarbeide gode helsevaner og redusere sosiale forskjeller. Dette ble fulgt opp i Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon - Mestring - Muligheter, som drøftet fysisk aktivitet på ungdomstrinnet. Meldingen understreker at skolen, innenfor rammen av gjeldende lovverk og læreplaner, har både handlingsrom og mulighet til å legge til rette for økt fysisk aktivitet. Også i NOU 2014: 7 Elevers læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag, og NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanse, påpekes sammenhenger mel
Gå til medietMan anslår, på verdensbasis, at 80 prosent av de unge er for lite fysisk aktive. For mye stillesitting bidrar til økt fedme blant barn og ungdom, og stadig mer forskning dokumenterer hvor negativ denne utviklingen er, både samfunnsøkonomisk, for folkehelsen og for den enkeltes opplevelse av livsmestring. At denne globale trenden også gjelder Norge, bekymrer politikerne. Skolen peker seg ut som et sted hvor det er mulig å nå mange barn og unge - og skolens infrastruktur egner seg dessuten for utprøving av tiltak. Utfordringen blir å finne ut hvordan fysisk aktivitet kan bli en naturlig, integrert del av skoledagen slik at det kan fremme elevenes helse og læring og legge grunnlaget for gode vaner som kan vare hele livet.
Inaktivitet som globalt helseproblem
Fysisk inaktivitet betraktes nå som en helsemessig risikofaktor på lik linje med røyking, høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Tendensen til mer stillesitting og mindre fysisk aktivitet ser ut til å øke, noe som for den enkelte både kan gi dårligere fysisk og psykisk helse, og dermed svekket livskvalitet. Samtidig som fysisk inaktivitet kan gi en lang rekke problemer, viser forskning at fysisk aktivitet også forhindrer utvikling av ulike lidelser. Fysisk aktivitet ser med andre ord ut til å virke både proaktivt og reaktivt. Hittil har mye forskning på området vært rettet mot voksne, og noen studier har undersøkt barn, men det har vært svært liten oppmerksomhet om ungdom. Det er et paradoks når man tar i betraktning at det er i ungdomstiden deltakelse i organisert idrett avtar, og at det er i denne perioden de fleste legger seg til vaner som de beholder resten av livet. Gode og sunne livsvaner etableres i ungdomstiden. Også på dette området ser det altså ut som om tidlig innsats har betydning for et vellykket resultat.
En slik situasjonsbeskrivelse får politikerne til å rette sin oppmerksomhet mot skolen, hvor barn og unge tilbringer store deler av dagen. Politikerne ønsker å vite om det er mulig å få mer fysisk aktivitet inn i skolen - og om det beste er å innføre flere timer kroppsøving, innrette undervisningen i kroppsøving på en annen måte, integrere fysisk aktivitet i friminuttene - eller i undervisningen i andre fag enn kroppsøving. De siste tiårene har det blitt satt i gang mange tiltak, uten at det ser ut til å ha fått bukt med problemene. Ettersom politikerne i dag er innstilt på å arbeide kunnskapsbasert, trenger de kunnskap både fra forskning og erfaring, og det blir opp til forvaltningen å fremskaffe et bredt og relevant kunnskapsgrunnlag. Både helse- og utdanningsmyndighetene er opptatt av å få mest mulig informasjon om hvilke praksiser det er enighet om fungerer best - samtidig som de vil ha oppsummert forskning om kjennetegn ved god praksis.
Hva som er gjort de siste 10-15 årene
Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge, ble fulgt opp i regjeringens Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 Sammen for fysisk aktivitet, som varslet en nasjonal mobilisering for bedre folkehelse. I St.meld. nr. 16 (2006-2007) ... og ingen sto ig jen. Tidlig innsats for livslang læring drøftes hvordan institusjonalisert utdanning kan bidra til å redusere sosiale helseforskjeller, innarbeide gode helsevaner og redusere sosiale forskjeller. Dette ble fulgt opp i Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon - Mestring - Muligheter, som drøftet fysisk aktivitet på ungdomstrinnet. Meldingen understreker at skolen, innenfor rammen av gjeldende lovverk og læreplaner, har både handlingsrom og mulighet til å legge til rette for økt fysisk aktivitet. Også i NOU 2014: 7 Elevers læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag, og NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanse, påpekes sammenhenger mel
