Hans Preus
Professor em
Avdeling for periodonti, Institutt for klinisk odontologi, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Quamar AL- Lami
Tannlege, Nydalen Tannlegesenter, Oslo
Vibeke Bælum
Professor, Institut for Odontologi og Oral Sundhed, Aarhus Universitet, Danmark.
Hovedpunkter
Munnhygienefasen er en integrert del av periodontal terapi.
Imidlertid er det ikke kjent hvor mye lengden og strengheten av denne fasen i seg selv kan redusere periodontale parametere til en pasient.
Denne studien viser at en tre-måneders streng munnhygienefase kan redusere periodontale lommedybder svært mye, faktisk så mye at den kan endre en periodontal behandlingsplan som normalt ville inkludert periodontal kirurgi og/eller antibiotika til enkel, systematisk depurasjon.
Om artikkelen
Denne artikkelen er en sekundærpublisering basert på: Preus HR, Qamar AL-Lami Q, Vibeke Baelum V. Oral hygiene revisited. The clinical effect of a prolonged oral hygiene phase prior to periodontal therapy in periodontitis patients. A randomized clinical study. J. Clin Periodontol 2020; 47: 36-42.
Originalartikkelen bygger på masteroppgave av Quamar AL-Lami, i odontologistudiet ved UiO, 2019.
Tillatelse til redigert, norsk utgave er gitt av CCC Rightslink, Wiley Publishers, License No. 5164340612091, October 8, 2021.
Clinical Trials registreringsnummer: NCT01318928.
Målet med denne studien var å undersøke effekten av en tre-måneders streng munnhygienefase på viktige parametere for periodontitt: plakk, blødning ved sondering og lommedybder.
Materiale og metoder: Førtifire pasienter med alvorlig periodontitt ble tilfeldig fordelt på test eller kontrollgrupper. Testgruppen fullførte en tre måneders streng munnhygienefase. Kontrollgruppen mottok ikke instruksjoner eller motivasjon om munnhygiene før etter at de tre månedene var gjennomført. Plakk, blødning ved sondering og lommedybder ble registrert på fire steder av hver tann ved «baseline» og etter tre måneder i begge grupper.
Resultater: En statistisk signifikant og kraftig reduksjon av plakk, blødning ved sondering og lommedybder ble observert etter de tre månedene i testgruppen. Ingen endring til det bedre skjedde i kontrollgruppen.
Konklusjon: En tre måneders streng munnhygienefase hos pasienter henvist til periodontal terapi reduserte plakk, blødning ved sondering og lommedybde i en slik grad at det kan påvirke terapiplanleggingen.
Behandlingsplanlegging i periodontien har tilsynelatende endret seg over de siste tiårene. Ved begynnelsen av 1980-tallet var det obligatorisk å starte periodontal terapi med en tydelig munnhygienefase der pasienten ble individuelt motivert og instruert i riktig munnhygiene []. Denne fasen skulle sikre pasientens evne til å opprettholde tilstrekkelig munnhygiene avgjørende for langsiktig suksess av den aktive terapifasen. Ikke desto mindre synes munnhygienefasen å gradvis ha fått mindre plass, og sees nå ofte sammensmeltet med den faktiske årsaksterapien (scaling og rotplaning (SRP)) til en 'innledende fase' i lærebøkene []. Selv om dette kan representere en effektivisering av terapien, har en tydelig munnhygienefase vist seg å redusere nivået av inflammatoriske symptomer, redusere alvorlighetsgraden av den aktive behandlingsfasen og sikre pasientens evne til å opprettholde nivået av munnhygiene som er avgjørende for det langsiktige resultatet [].
I rapporten fra 1-årsresultatene av en randomisert klinisk studie av fire behandlingsstrategier for periodontitt [] hevdet vi at en strikt, 3 måneders individuell hygienefase, som vi hadde instituert i denne studien, var årsaken til en reduksjon av plakkmengden observert i de fire testgruppene fra 60,3 % - 63,7 % til 12,5 % - 15,9 %. Siden formålet med studien, hvor femårsresultater er publisert [], ikke innebar en vurdering av effekten av denne munnhygienefasen før studien, samlet vi ikke inn data fra før studien på andre modifiserbare parametere for periodontitt, for eksempel blødning ved sondering (BOP) og lommedybde (PPD). Vi har derfor funnet det interessant å studere effekten av en slik tre måneders munnhygienefase på tilstedeværelsen av plakk, lommedybder (PPD) og blødning ved lommemåling (BOP) blant pasienter som lider av avansert periodontal sykdom.
Materiale og metoder
Studien ble designet som en randomisert, kontrollert klinisk studie med en munnhygiene- og en kontrollgruppe. Den ble utført blant periodontittpasienter som var henvist til periodontal behandling ved en spesialistklinikk i Vestfold og Telemark fylke, og som for øyeblikket var plassert på klinikkens venteliste. Basert på informasjonen fra henvisende tannleger, ble pasienter i alderen 30 - 75 år, som ikke røkte, ikke brukte røykfri tobakk, ikke var gravide, ikke tok medisiner annet enn for prevensjon, og ikke led av andre sykdommer, identifisert fra ventelisten og tilfeldig fordelt på en av to grupper ved hjelp av en datagenerert, tilfeldig fordelingstabell []. Studieprotokollen var godkjent av Regional komité for medisinsk forskningsetikk, Sørøst-Norge (REK Sør-Øst - B 2018/2205B). Registernummeret i Clinical Trials -: NCT01318928.
Pasienter i studien og registreringer
Beregning av stikkprøvestørrelse ble basert på resultatene til Preus et al. 2013 [], der vi hadde gode estimater av de forventede verdiene for denne pasientpopulasjonen av variablene «% sites med plakk,» «% sites med BOP«, «gjennomsnittlig lommedybde» og «gjennomsnitt antall sites med PPD â 5 mm» etter munnhygienefasen. Imidlertid hadde vi sanne basisverdier (dvs. pre-oral hygenefaseverdier) bare for variabelen «% sites med plakk». Resultatene angående variabelen «% sites med plakk» antydet at den forventede effekten av munnhygieneprogrammet ville være en reduksjon fra en gjennomsnittlig plakkprosent på omtrent 60 % til omtrent 15 %, med et standardavvik (SD) på mindre enn 20 %. En konservativ, men robust estimering (ved bruk av prosedyre 'power' av Stata 15.1; StataCorp, College Station, TX, USA) viste at totalt 46 deltakere (23 per gruppe) ville være tilstrekkelig for å demonstrere for en to-armet test at det beskrevne hygieneprogrammet ville resultere i en reduksjon i % steder med plakk fra 60 % til bare 40 %, forutsatt et standardavvik på 20 %, en test-styrke (1-Î2) på 90 % og et signifikansnivå (Î) på 0,05 (to-siders t-test). Med denne utvalgsstørrelsen ville vi også kunne demonstrere en reduksjon i «% sites med BOP» fra et gjennomsnitt på 27 % til 13 % (SD 13%); en reduksjon i gjennomsnittlig lommedybde for lommedybder fra 3,8 mm til 3,1 mm (SD 0,7 mm); og en reduksjon i gjennomsnittlig antall sites med PPD â 5 mm fra 25 til 10 (SD 15). I alle beregninger antok vi like store standard avvik i de to grupper, men den konservative tilnærmingen til estimering var tilstrekkelig robust til å romme manglende holdbarhet av denne antagelsen.
Pasienter ble innkalt til sin første konsultasjon ved hjelp av to forskjellige metoder. De som var allokert til kontrollgruppen, mottok det vanlige innka
