Advokatbladet
10.11.2021
Hvordan få dommeren til å sitte og nikke og følge årvåkent med på det du sier, og til å få lyst til å gi deg medhold? - Du må, i tillegg til gode argumenter, levere en kronologisk fortelling som berører lytteren emosjonelt, råder jusprofessor og retorikk-ekspert Sverre Blandhol.
Advokater bør bygge opp faktumdelen av sitt innledningsforedrag som en fortelling, og bruke fortellingens struktur til å formidle sitt budskap, sier Sverre Blandhol.
Han er professor ved Institutt for offentlig rett ved UiO og holder jevnlig kurs i argumentasjon og prosedyreteknikk, samt et kurs som heter «Retorikk i rettssalen».
- Jeg har lenge interessert meg for retorikk, og det har sammenheng med at jussen allerede i sin kjerne handler om å kunne sette sammen opplysninger, vinkle dem og presentere dem på riktig måte - for så å argumentere på den mest overbevisende måten, sier Blandhol.
Retorikken har tre sentrale komponenter som kalles det retoriske triangelet, forklarer han.
- Disse er etos, altså troverdighet og budskap, logos, som handler om budskapet; både fremstilling av faktum og argumentasjon og patos; det vil si lidenskap - hvilket i denne sammenheng betyr at dommeren ikke bare skal tenke at det er riktig å gi deg medhold, men han eller hun skal ha lyst til det, fordi dommeren kanskje føler en viss indignasjon eller medlidenhet, eller er blitt engasjert både mentalt og emosjonelt, sier han.
ØVELSE GJØR MESTER
På kurset trenes advokater i å fremfør mini-prosedyrer etter retorikkens normer. Retorisk metode kan læres og vil gjøre det lettere ikke bare for deg selv, men også for dommeren som skal treffe riktig avgjørelse, påpeker han.
Gå til medietHan er professor ved Institutt for offentlig rett ved UiO og holder jevnlig kurs i argumentasjon og prosedyreteknikk, samt et kurs som heter «Retorikk i rettssalen».
- Jeg har lenge interessert meg for retorikk, og det har sammenheng med at jussen allerede i sin kjerne handler om å kunne sette sammen opplysninger, vinkle dem og presentere dem på riktig måte - for så å argumentere på den mest overbevisende måten, sier Blandhol.
Retorikken har tre sentrale komponenter som kalles det retoriske triangelet, forklarer han.
- Disse er etos, altså troverdighet og budskap, logos, som handler om budskapet; både fremstilling av faktum og argumentasjon og patos; det vil si lidenskap - hvilket i denne sammenheng betyr at dommeren ikke bare skal tenke at det er riktig å gi deg medhold, men han eller hun skal ha lyst til det, fordi dommeren kanskje føler en viss indignasjon eller medlidenhet, eller er blitt engasjert både mentalt og emosjonelt, sier han.
ØVELSE GJØR MESTER
På kurset trenes advokater i å fremfør mini-prosedyrer etter retorikkens normer. Retorisk metode kan læres og vil gjøre det lettere ikke bare for deg selv, men også for dommeren som skal treffe riktig avgjørelse, påpeker han.
