Fontene forskning
10.06.2021
Boka Hvordan gjøre dokumentanalyse: En praksisorientert metode er utgitt på Cappelen Damm Akademisk i serien Forskningsmetoder.
Denne serien presenterer forskningsmetoder og analyseteknikker innen samfunnsvitenskapelig forskning. Målgruppe for serien ser ut til å være masterstudenter og phdstipendiater. Seriens ambisjon er både å gi innsikt i metodene, hvor metodene kommer fra og hvilke forskningsspørsmål de er egnet til. Slik er også denne boka strukturert, den gir innsikt i metoden og metodens vitenskapsteoretiske grunnlag.
Metodeboka holder langt på vei hva den lover. Den har en tydelig struktur, er lettlest og innbyr til bruk av dokumentanalyse i praksis. Mens jeg leser tenker jeg over hvordan dokumentanalyse kan brukes innenfor mitt eget forskningsfelt, som er tverrfaglig funksjonshemmingsforskning, medborgerskap og universell utforming. Dette er et godt tegn, boka frister til bruk. Vi får en innføring i hva et dokument er, hvordan en kan arbeide med dokumenter i forskning samt en redegjørelse for metodens vitenskapsteoretiske grunnlag.
BOKA ER TREDELT. Den første delen gir en innføring i metodiske grep og analytiske rammeverk gjennom syv kapitler. De seks første av disse kapitlene avsluttes med et konkret eksempel på det metodegrepet som er presentert i kapittelet. Statsbudsjettet brukes gjennomgående som eksempel i flere av disse kapitlene.
I bokas andre del, som består av tre kapitler, behandles den praktiske og konkrete gjennomføringen av dokumentanalyse. Tredje og siste del kalles faglig fordypning og består av to kapitler, kapittel 11 som gir bokas vitenskapsteoretiske grunnlag og kapittel 12, bokas korteste kapittel, som gir noen konkrete eksempel på dokumentstudier. Samlet er boka på 276 sider, med spørsmål til leseren etter hvert kapittel, referanseliste og stikkordregister. Grafisk er boka ryddig og lettlest, men en del av illustrasjonene er små og tekstene her er vanskelige å lese.
Forfatterne Kristin Asdal og Hilde Reinertsen, som er tilknyttet Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo. bygger på sin egen forskning. De har utviklet det de kaller en praksisorientert dokumentanalyse og som består av både metodiske grep og et analytisk rammeverk. Dette er en helhetlig tilnærming til å gjøre dokumentanalyse som forfatterne har utviklet gjennom konkrete forskningsprosjekter. Leseren får innføring i denne helhetlige tilnærmingen og kan selv velge å bruke deler av den, for eksempel velge ut de metodiske grepene som er mest relevante for den oppgaven som skal besvares.
I tillegg til en presentasjon av denne metodiske og analytiske tilnærmingen gjennom syv kapitler, har boka i andre del et konkret kapittel om hvordan en kan komme i gang med arbeidet. I dette kapittelet gis det en nyttig oversikt ov
Les opprinnelig artikkelMetodeboka holder langt på vei hva den lover. Den har en tydelig struktur, er lettlest og innbyr til bruk av dokumentanalyse i praksis. Mens jeg leser tenker jeg over hvordan dokumentanalyse kan brukes innenfor mitt eget forskningsfelt, som er tverrfaglig funksjonshemmingsforskning, medborgerskap og universell utforming. Dette er et godt tegn, boka frister til bruk. Vi får en innføring i hva et dokument er, hvordan en kan arbeide med dokumenter i forskning samt en redegjørelse for metodens vitenskapsteoretiske grunnlag.
BOKA ER TREDELT. Den første delen gir en innføring i metodiske grep og analytiske rammeverk gjennom syv kapitler. De seks første av disse kapitlene avsluttes med et konkret eksempel på det metodegrepet som er presentert i kapittelet. Statsbudsjettet brukes gjennomgående som eksempel i flere av disse kapitlene.
I bokas andre del, som består av tre kapitler, behandles den praktiske og konkrete gjennomføringen av dokumentanalyse. Tredje og siste del kalles faglig fordypning og består av to kapitler, kapittel 11 som gir bokas vitenskapsteoretiske grunnlag og kapittel 12, bokas korteste kapittel, som gir noen konkrete eksempel på dokumentstudier. Samlet er boka på 276 sider, med spørsmål til leseren etter hvert kapittel, referanseliste og stikkordregister. Grafisk er boka ryddig og lettlest, men en del av illustrasjonene er små og tekstene her er vanskelige å lese.
Forfatterne Kristin Asdal og Hilde Reinertsen, som er tilknyttet Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo. bygger på sin egen forskning. De har utviklet det de kaller en praksisorientert dokumentanalyse og som består av både metodiske grep og et analytisk rammeverk. Dette er en helhetlig tilnærming til å gjøre dokumentanalyse som forfatterne har utviklet gjennom konkrete forskningsprosjekter. Leseren får innføring i denne helhetlige tilnærmingen og kan selv velge å bruke deler av den, for eksempel velge ut de metodiske grepene som er mest relevante for den oppgaven som skal besvares.
I tillegg til en presentasjon av denne metodiske og analytiske tilnærmingen gjennom syv kapitler, har boka i andre del et konkret kapittel om hvordan en kan komme i gang med arbeidet. I dette kapittelet gis det en nyttig oversikt ov