Relatert innhold
Slik er politiets milliardfelle 821 millioner kroner ekstra: Dette skal økningen i statsbudsjettet gå til Nye budsjettkutt for politidistriktene Slik reduseres politidistriktenes driftsbudsjetter POD: - Resultatene er viktigst Anundsen: - Ikke tvil om at ressurssituasjonen er anstrengt Stenger trolig politivakta i Oslo på kvelds- og nattetid
Emneord:
Budsjett Økonomi Politibudsjettet
I mars i år ruller Gjøvik politistasjons ti år gamle Volvo XC70 hundebil inn på verkstedet. Den slitne traveren, med 496.500 lange kilometere på samvittigheten, skal inn til EU-kontroll. Resultatet er nedslående: Sju toerfeil, og bruksforbud.
Politidistriktet må telle på knappene. Først blir hundebilen - politistasjonens eneste - vedtatt ikke reparert. Problemet er at Innlandet politidistrikt ikke har råd til å kjøpe inn nye biler før i 2017, og behovet for nye kjøretøyer er stort. Ny hundebil vil sannsynligvis ikke bli prioritert.
- Dette vil medføre at vi ikke har kjøretøy til å ha med godkjent hund på jobb, hvilket er ganske trist, sier politibetjent Morten Nordland.
En hundefører med hund, men uten bil. Det trengs et mirakel. Påsken kommer som bestilt.
400 millioner mindre
Årets politibudsjetter er ikke lystig lesing for politidistriktene. Selv om budsjettet - i år som tidligere år - i kroner og øre er større enn året før, fører øremerkinger og effektiviseringskutt til at distriktene i praksis har mindre å rutte med. Mye mindre.
Politiforums beregninger viser at politidistriktenes handlingsrom er redusert med 133 millioner kroner fra 2015 til 2016. Dette kommer i tillegg til en tilsvarende reduksjon på hele 275 millioner fra 2014 til 2016.
På to år har altså politidistriktenes økonomiske handlingsrom blitt redusert med over 400 millioner kroner.
Hundebilen til Gjøvik politistasjon brøt sammen på senvinteren, og det ble først besluttet at den ikke skulle repareres. Men avgjørelsen ble reversert, og i mai passerte den 500.000 kjørte kilometer. Foto: Torkjell Trædal
Bak dette tallet ligger det riktignok øremerkede midler som skal finansiere 1400 nye politistillinger til distriktene. Dette er en tilleggsbevilgning på flere hundre millioner kroner som politisk trekkes fram som et stort løft for politiet - samtidig kuttes budsjettet imidlertid ved hjelp av ostehøvelprinsippet, noe som gjør at den reelle bevilgningsøkningen er langt mindre.
- Det medfører riktighet at politiet har fått økte budsjetter de senere årene, men dette har ikke gitt store endringer for Innlandet politidistrikt, sier nestleder Finn Arne Hvalbye i Politiets Fellesforbund (PF) Innlandet.
- For 2016 får for eksempel Innlandet politidistrikt 10,5 millioner kroner for å ansette i 27 nye politistillinger. Virkeligheten er at det fra samme budsjettet trekkes 0,7 prosent i effektiviseringsgevinst og 1 prosent til å finansiere sentrale prosjekter som blant annet IKT. Til sammen utgjør dette 10,5 millioner kroner, og dermed går regnestykket i null, fortsetter han.
Holder stillinger ledige
Politidistriktene er likevel pålagt å ansette nyutdannede politistudenter, til tross for at de totalt sett ikke har nok penger igjen til å betale for det. I praksis har politidistriktene to muligheter til å få regnestykket til å henge sammen:
Holde stillinger ledige så lenge som mulig.
Utsette nødvendige innkjøp av utstyr og kjøretøyer.
- Regnestykket går ikke sammen, sier økonomisjef Per Kristian Melleby i gamle Hedmark politidistrikt, nå en del av Innlandet politidistrikt.
Han bekrefter Hvalbyes virkelighetsbeskrivelse.
- Dette betyr at vi må holde tilbake på vakanser og innkjøp av biler. Foreløpig har vi ikke fordelt de nye stillingene. Vi kommer til å måtte skyve ansettelsene så langt vi overhodet vi klarer, for det er denne muligheten vi har til å styre.
Det politiske måletidspunktet for politibemanningen er 31. desember hvert år. Da må distrikten
