Universitetsavisa
28.04.2017
Den lave gjennomstrømmingen av ph.d.stipendiater er et problem som fortjener å bli tatt på alvor, skriver UAs gjesteskribent Kine Berild Norheim. Det er ingen hemmelighet at vi i Norge strever med å få gjennom nok PhD-kandidater.
I Norge i 2016 ble det holdt 1410 disputaser, det laveste tallet på fem år. NTNU var et av universitetene som skilte seg ut, med en økning på drøyt syv prosent. Målet med denne teksten er todelt: dersom du som leser dette er et talent med stor arbeidskapasitet- og vilje, så skal du bli gira på å ta en doktorgrad. Det andre målet er at dersom du som leser er en av de som har påvirkning i forhold til å ansette PhD-kandidater, så engasjerer denne teksten til handling eller i hvert fall inspirasjon.
Les merNIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) skrev i rapporten Noen er innom, få blir, enkelte når helt til topps at alderen ved disputas er for høy, gjennomstrømmingen for lav og så mye som en tredjedel fullfører aldri. Bare rundt 65 prosent er ferdig seks år etter de starter på en doktorgrad i følge Kunnskapsdepartementet, og er det ikke forbausende lite oppmerksomhet rundt at vi som samfunn lønner skarpe hoder for å ta en doktorgrad de ikke fullfører?
Doktorgradsstudent da og nå
Tidligere var et doktorgradsstipend noe man
