Ren Mat
13.03.2019
Glem to salatblader på kanten av tallerkenen og overkokte gulrøtter som vassent tilbehør. Nå er det grønnsakenes tur til å skinne.
TILBEHØR. Tallerkenfyll. I beste fall en forrett. Når lot du sist grønnsakene spille hovedrollen på middagstallerkenen din? Jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært der selv; klar for middag i godt lag på en hyggelig restaurant. Menyen tilbyr tre typer kjøtt, et par ulike fiskeretter, og nederst, litt sånn unnselig, kommer vegetarretten. Kanskje er det en miks av tilbehøret til de andre rettene. Eller en pizza hvor kokken litt uinspirert har plassert ut det som måtte være til overs på kjøkkenet. Det er så lett å velge noe annet.
HELDIGVIS HAR det, rundt om ved landets serveringssteder, skjedd en god del med både kunnskapen om og viljen til å lage plantebaserte måltider som både er innbydende, mettende og velsmakende. Også blant forbrukere flest ser vi en økende bevissthet om at fordelene ved å spise mye frukt og grønt er mange, både for helsen, dyrene og miljøet. Ved å basere kostholdet vårt på mat fra vekstriket bidrar vi blant annet til å øke selvforsyningen og spare både vannressurser, landareal og regnskog.
Fordi forskere ikke har nok kunnskap om akkurat hvilke stoffer i frukt og grønt som har best effekt for helsa, er anbefalingen å spise variert. I de fleste undersøkelsene ser det ut til at grønnsaker beskytter mot for eksempel kreft i enda høyere grad enn frukt, derfor anbefaler man tre porsjoner - eller håndfuller om du vil - om dagen.
OG TENK så deilig det er å vite hvor stort samsvar det er mellom det som er sunt, godt og kortreist? På toppen av lista over grønnsakene vi virkelig bør fråtse i troner kålfamilien med hodekål, salat, grønnkål, brokkoli og blomkål, samt gulrøtter og andre sterkt fargede gule og grønne grønnsaker. Nå når dyrkningssesongen står for døren kan vi glede oss over at hele denne buketten av vitaminer og mineraler i løpet av få måneder står struttende og spiseklare på et jorde nær deg. Salget av økologiske produkter i dagligvarehandelen øker også hvert år, noe som er et godt insentiv for bedre utvalg også der lange avstander gjør at forbrukerne ikke har noe annet valg enn å mase på sin lokale kjøpmann om å øke utvalget av økologiske grønnsaker.
SELV ER JEG VELSIGNET med å bo midt i matfatet. Langs Mjøsas bredd ligger gårdene med landets kanskje beste matjord som perler ved et innlandshav. Her finner du flere av de største økologiske gårdene i landet. Som utflytta hedmarking savnet jeg de mange skiltene med tilbud om selvplukk. De oransje auguståkrene med aks som blafrer lett i flau innlandsbris. Og kjøleskapene i veikanten fylt med ferske råvarer og et pengeskrin hvor den tillitsfulle Stange-bonden kunne hente inn noen kroner hver ettermiddag.
Og plutselig bød anledningen seg. En jul fant vi Felleskjøpetdresser under treet. Faren min var etter mange runder kommet frem til at barndomshjemmet kunne tas over av neste generasjon. Med sine 19 epletrær, fem fraflytta bikuber og noen mål mørkebrun jord med bleke minner om poteter og griser i en gammel jernbanevogn, sto det der: Huset oldefar bygget i 1921. Hvor tre generasjoner barneben har løpt barføtt gjennom gresset, bygget hytte i den lille lunda med grantrær og skravla om livet på dobbel uted
Gå til medietHELDIGVIS HAR det, rundt om ved landets serveringssteder, skjedd en god del med både kunnskapen om og viljen til å lage plantebaserte måltider som både er innbydende, mettende og velsmakende. Også blant forbrukere flest ser vi en økende bevissthet om at fordelene ved å spise mye frukt og grønt er mange, både for helsen, dyrene og miljøet. Ved å basere kostholdet vårt på mat fra vekstriket bidrar vi blant annet til å øke selvforsyningen og spare både vannressurser, landareal og regnskog.
Fordi forskere ikke har nok kunnskap om akkurat hvilke stoffer i frukt og grønt som har best effekt for helsa, er anbefalingen å spise variert. I de fleste undersøkelsene ser det ut til at grønnsaker beskytter mot for eksempel kreft i enda høyere grad enn frukt, derfor anbefaler man tre porsjoner - eller håndfuller om du vil - om dagen.
OG TENK så deilig det er å vite hvor stort samsvar det er mellom det som er sunt, godt og kortreist? På toppen av lista over grønnsakene vi virkelig bør fråtse i troner kålfamilien med hodekål, salat, grønnkål, brokkoli og blomkål, samt gulrøtter og andre sterkt fargede gule og grønne grønnsaker. Nå når dyrkningssesongen står for døren kan vi glede oss over at hele denne buketten av vitaminer og mineraler i løpet av få måneder står struttende og spiseklare på et jorde nær deg. Salget av økologiske produkter i dagligvarehandelen øker også hvert år, noe som er et godt insentiv for bedre utvalg også der lange avstander gjør at forbrukerne ikke har noe annet valg enn å mase på sin lokale kjøpmann om å øke utvalget av økologiske grønnsaker.
SELV ER JEG VELSIGNET med å bo midt i matfatet. Langs Mjøsas bredd ligger gårdene med landets kanskje beste matjord som perler ved et innlandshav. Her finner du flere av de største økologiske gårdene i landet. Som utflytta hedmarking savnet jeg de mange skiltene med tilbud om selvplukk. De oransje auguståkrene med aks som blafrer lett i flau innlandsbris. Og kjøleskapene i veikanten fylt med ferske råvarer og et pengeskrin hvor den tillitsfulle Stange-bonden kunne hente inn noen kroner hver ettermiddag.
Og plutselig bød anledningen seg. En jul fant vi Felleskjøpetdresser under treet. Faren min var etter mange runder kommet frem til at barndomshjemmet kunne tas over av neste generasjon. Med sine 19 epletrær, fem fraflytta bikuber og noen mål mørkebrun jord med bleke minner om poteter og griser i en gammel jernbanevogn, sto det der: Huset oldefar bygget i 1921. Hvor tre generasjoner barneben har løpt barføtt gjennom gresset, bygget hytte i den lille lunda med grantrær og skravla om livet på dobbel uted
