I vinter fikk Teigen Musikkteaterforums ærespris. «En pris til sliterne i bransjen», kaller han det når Kontekst møter ham på stamkafeen på Sagene i Oslo noen uker etter utdelingen.
- Det er ikke overraskende å få en pris en gang iblant. Men det er overraskende når du er helt uforberedt. Jeg trodde ikke jeg var gammel nok for en ærespris, hehe.
Superreserve
Mange gjenkjenner nok Trond Teigens stemme før de drar kjensel på ansiktet. Er det Aladdin de hører?
I juryens begrunnelse ble det blant annet fremhevet lagånd og allsidighet, med konklusjonen at Teigen er «norsk musikkteaters ryggrad».
Skuespiller og sanger Trond Teigen er fornøyd med endelig å få roller som krever et levd liv.
Karrieren begynte på topp. Hans første store rolle var som Tony i West Side Story. Senere har det blitt andre hovedroller. En hel mengde roller lenger bak på scenen, og engasjement som stemmeskuespiller og lydbokleser. På mange måter er Teigen en kunstner som er vel så anerkjent, som han er kjent.
- Jeg har ikke tenkt så mye på hvorfor det har blitt slik. Men jeg har registrert at man tror det løsner fordi man har gjort en stor rolle. Neste tilbud kan imidlertid være en liten rolle igjen. I perioder er det jo slik at jeg sier ja til mindre prosjekt bare for å ha jobb. Samtidig har ting kommet til meg. Jeg har ikke hatt tid til å sette meg langsiktige mål.
- Men man blir jo også satt litt i bås. «Han er en sånn som kan fikse alt». Da blir det lett å i stedet for å gi meg hovedrollen, gi meg en mellomrolle, og rollen som understudy, fordi jeg kan gå inn i «alle» hovedrollene. Jeg har nok havnet i et spor som superreserve. Og det er for all del hyggelig.
Å stå i jobben
Innimellom har han ønsket at det var tettere mellom hovedrollene. Men langt viktigere har det vært for ham å kunne stå i jobben.
- Det er noe med å holde ut. Å ha glede av selve yrket. Jeg er glad i samspillet. Jeg har aldri kalt kollegaene mine for motspillere. De er medspillere.
- Det har ikke vært så viktig for meg om rollen har vært stor eller liten. Det har handlet om utfordringer, og at jeg har lært av alt jeg har gjort. Man sitter alltid igjen med noe. Og kanskje er det derfor karrieren min har blitt som den har blitt.
Sin egen teaterskole
Inngangen til bransjen var kanskje ikke den mest tradisjonelle. Teigen vokste opp p�
