Presset i den norske økonomien vises tydelig i tallene. Selv om ledigheten i Norge fremdeles er forholdsvis lav, er i arbeidsledigheten nå på like under 4,6 prosent, hvilket betyr at 130 000 nordmenn regnes som arbeidsledige. Det er bred konsensus om at dette tallet kommer til å øke.
Den siste tiden har ledigheten økt mest blant dem med universitets- og høgskoleutdanning. Veksten i ledighet for denne gruppen var 13 prosent fra november 2014 til november 2015. I samme periode ble det 19 000 færre sysselsatte på heltid, mens det ble like mange flere på deltid. Økningen i deltidssysselsettingen vises særlig blant unge menn.
Store kjønnsforskjeller
Sammenliknet med tilsvarende land er en stor del av landets befolkning i jobb. En viktig forklaring på den høye yrkesdeltakelsen er nettopp av mange norske kvinner er i arbeid. I 1975 var bare halvparten av norske kvinner i jobb utenfor hjemmet, eller arbeidssøkende. I dag er nær 70 prosent, mens det tilsvarende tallet for menn er 74 prosent.
En ting skiller imidlertid kvinner og menns yrkesdeltagelse: Kvinner jobber i større grad deltid enn det menn gjør. Mens andelen heltidsarbeidende menn lenge har ligget rundt 85 prosent, har det tilsvarende tallet for kvinner steget jevnt og trutt, men er til sammenlikning fremdeles bare noe over 60 prosent.
Dessuten er yrkesvalgene ulike, og fremdeles tradisjonelle. Kvinner velger i stor grad undervisnings- og omsorgsyrker, mens man typisk finner menn som håndverkere, i bygg- og anleggsbransjen og som ingeniører.
Delvis som en følge av yrkesvalg er også kvinner oftere å finne i offentlig virksomhet enn menn. Rundt en tredel av alle sysselsatte i Norge er ansatt i offentlig sektor: og i denne kategorien finner vi 47 prosent av kvinner i jobb, mens andelen menn er 19 prosent.
Kvinners lønningsposer er også lettere enn menns. I gjennomsnitt utgjør de 86,4 prosent av mennenes. Dette forholdet varierer imidlertid mellom ulike næringer, og innenfor undervisningssektoren er forholdstallet for eksempel nesten likt.
Åtte prosent midlertidig ansatt
Rundt åtte prosent av alle de sysselsatte er midlertid ansatt, enten som vikarer eller ekstrahjelper eller på andre midlertidige kontrakter. Dette tallet har falt sakte men sikkert de siste årene, men tallet er fremdeles høyt innenfor helse- og omsorgssektoren. Like under 30 prosent av alle de midlertidig ansatte er å finne i denne sektoren. I tillegg er det mange midlertidig ansatte i undervisningssektoren, og i hotell- og restaurantbransjen.
Flertallet av de midlertidig ansatte er unge. I aldersgruppen mellom 15 24 år er hele 25 prosent midlertid ansatt.
Deltidsansatte vil jobbe mer
De siste 20 årene har andelen som arbeider deltid ligget på rundt 25 prosent. Mange av de sysselsatte i denne gruppen har imidlertid et ønske om å jobbe mer. Hver tiende av de deltidssysselsatte ville gjerne arbeide flere timer. Så stort er deres ønske om å jobbe mer at det tilsvarer 26 000 heltidsjobber.
Også i gruppen deltidsansatte er det forskjeller i grupper, både mellom kjønn og i alder. Mens kvinner altså er overrepresentert i denne gruppen, utgjør de unge kvinnene en stor andel. Hele 69 prosent av de sysselsatte kvinnene mellom 15 og 24 år jobber deltid.
Færre må forsørge flere
En utfordring for det norske arbeidsmarkedet er den demografiske utviklingen.
Folketallet i Norge passerte fem millioner i 2012. Statistisk sentralbyrås middel-scenario anslår at vi har passert seks millioner innbyggere allerede om 15 år. Av de seks millionene kommer en økende andel av befolkningen å være eldre. I 1950 var bare åtte prosent over 67 år. Tallet var steget til 14 prosent, og vil ligge på 21 prosent i 2050.
Eldrebølgen forsterkes også av at vi lever lengre. Mens det i året 1950 var rundt 50 personer som passert 100 år i levealder, nærmer tallet seg i dag 900 nordmenn. Langt flere kvinner enn menn passerer denne runde dagen.
Den økte levealderen og denne økende demografiske skjevheten er en viktig årsak til at pensjonsalderen i fremtiden sannsynligvis vil komme til å bli endret.
Et annen viktig parameter i den demografiske utviklingen er økt netto innvandring. I 2015 utgjorde gruppen innvandrere og norskfødte barn av innvandrere 15,6 prosent av befolkningen. Blir innvandringen betydelig høyere enn det middel-scenariet legger til grunn, estimerer SSB at folketallet i Norge kan bli åtte millioner i 2050, noe som også vil kunne påvirke den norske arbeidskraftressursen i stor grad.
Vi blir mindre produktive
Fra 70-tallet og frem mot årtusenskiftet ble vi stadig mer produktive. Verdiskapningen per timeverk i fastlandsøkonomien økte jevnt og trutt, og steg til sammenlikning mer enn verdiskapningen gjorde hos våre naboer i Sverige, og hos storebror USA i samme periode.
I 2005 snudde imidlertid trenden, og de ti siste årene har det bare gått en vei. Produktivitetsveksten fortsetter å falle, og nå trendveksten er historisk lav. Utviklingen har vært tema for Produktivitetskommisjonen, som i to rapporter har sett på tallene for Norge, sammenliknet dem med utviklingen i andre land og vurdert hvilken vei vi skal gå for å sikre norsk økonomi. Konklusjonen i deres siste rapport, som nylig ble lagt frem, er klar: Vi må ha ny vekst som primært skapes i nye næringer et skifte fra en ressursøkonomi til en kunnskapsøkonomi. Dette skiftet vil i stor grad påvirke det norske arbeidsmarkedet.
En femtedel på skolebenken
En stor del av den befolkningen som ikke er i arbeid, er under en eller annen form for utdanning. Til enhver tid sitter 1,1 millioner i befolkningen på skolebenken, altså en femtedel av oss.
På 25 år har andelen nordmenn med universitets- og høyskoleutdanning blitt tredoblet. I dag har knappe 32 prosent dette som høyeste fullførte grad. Både kvinner og menn søker høyere utdanning, men veksten har vært størst hos kvinnene, som i dag utgjør 61 prosent av alle dem som går ut fra universitet eller høyskoler. Blant dem som har gjennomført høyere utdanning har 30 prosent utdanning innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag.
Kilder: Statistisk sentralbyrå, NAV, Arbeidstilsynet, Produktivitetskommisjonen, OECD.
Sysselsetting og arbeidsledighet, 2015
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)
Andel av sysselsatte personer i utvalgteyrkesgrupper, 2015
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)
Sysselsatte personer etter hovedgrupper av næringer, 1970 1992 2015
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)
Produktivitetsutvikling i utvalgte land fra 1995-2013
Kilde: OECD
Studenter ved universiteter og høgskoler, 1. oktober 2015
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)
Forfatter: Charlotte Hartvigsen Lem
